» Nyheter
| 2009-02-03 14:06:49 |
PROGRAM TEATER POLYFON VÅR 2009 |
PROGRAM TEATER POLYFON VÅR 2009
TEATER POLYFON er et teatertilbud for asylsøkere og innvandere i alle aldre i Trondheim.
TEATER POLYFON er et prøveprosjekt, som startet opp høsten 2007 og planlagt avsluttet våren 2010. TEATER POLYFON driftes av Panter Tanter Produksjoner på ca 50% av hva en kommunal stilling koster.
Panter Tanter Produksjoner håper alle gode krefter i Trondheim ser verdien i TEATER POLYFON og bidrar til at TEATER POLYFON kan vokse og utvikle seg.
JANUAR:
KVINNER SOM KOKER, TILBEREDER PIPPI:
Dette er et samarbeidsprosjekt med KIA(kristelig interkulturelt arbeid)
Oppstart på prøver onsdag 28. januar kl. 17-19 på Trondheimsrommet på Trondheim Folkebibliotek. Nye innvandrerkvinner er velkommen!
Pedagoger: Berit Rusten og Sophie Hodge(Liberia)
FEBRUAR:
TEATER FOR INDIVIDUELL UTVIKLING:
Teatertilbudet er for deltakere på INN´s introduksjonsprogram:
Oppstart : Onsdag 4. februar kl. 13-15 i
TEATER POLYFON sine lokaler i 3. etg Folkets hus (Olav Trygvassonsgt. 5)
Tilbudet har et avslutningsarrangement 22. april.
Pedagoger: Berit Rusten og Lena Wandinger(Tyskland)
OPPSTART PÅ NYE PROSJEKTER I TEATER POLYFON:
TEATER POLYFON har en stor teatergruppe, der alle aktørene er asylsøkere og innvandrere. Det er denne gruppen som skaper hovedforestillingene i prosjektet.
Om du har en sterk interesse eller kompetanse på teater, ønsker TEATER POLYFON deg velkommen! Ta kontakt på mail, tel. eller kom på øving på oppsatte dager!
TEATER :
Oppstart prøver: Tirsdag 3. februar kl 1800-2030:
Det blir teatertrening på improvisasjonsteknikker.
TEATER POLYFON vil også delta på Panter Tanter Produksjoners "Immigrants reading of a comedy" 13-14 juni 2009. Dette er en 20 timers iscenesettelse av Dantes "Den guddommelige komedien".
Om dere i vesten skal forstå vår situasjon som asylsøkere og immigranter, må dere lese Dante! sier Muhammed, en asylsøker fra Darfur.
Pedagoger: Berit Rusten
Assistenter: Ketish(Sri Lanka)
Sted: TEATER POLYFON sine lokaler i 3. etg Folkets hus (Olav Trygvassonsgt. 5)
SANG OG MUSIKKGRUPPE:
Oppstart prøver: Torsdag 5 . februar kl 1800-2030: Musikkøving, frem mot en konsert i mai 2009.
Et mulig samarbeid med Devel´z Entertainment på CD. utgivelse, er under planlegging.
Pedagog: Lena Wandinger(Tyskland)
Gjestepedagog: Julius Shutu(Kenya)
Assistenter: Ketish(Sri Lanka)
Sted: TEATER POLYFON sine lokaler i 3. etg Folkets hus (Olav Trygvassonsgt. 5)
FRITT FREM FOR EGNE INITIATIV:
Teater Polyfon ønsker å gi rom for asylsøkere og innvandreres stemmer. Om noen aktører har lyst å sette i gang andre teaterprosjekter i TEATER POLYFONs regi, er det mulig! Konkrete avtaler som ikke går på tvers av TEATER POLYFONS øvrige aktiviter er en forutsetning.
HÅRET TIL MAMMA:
Forestillingen "Håret til mamma" etter Gro Dahles bok vises på Trondheim Folkebibliotek 14. februar kl. 13 og 14. Forestillingen varer i 20 minutter.
Gratis!
Pedagoger: Lena Wandinger(Tyskland) og Jeannie Vega(USA)
BARNETEATERAKTIVITETER:
Lørdag 7. februar: kl. 11-15: Prøver før forestilling
Lørdag 7. mars: kl. 11-15: Akrobatikk med Lena Wandinger
Lørdag 18 april: kl 11-15: Top Model kurs, med Lena Wandinger(Tyskland) og Jeanni Vega(USA), i samarbeid med Trend.models.no.
Lørdag 9 mai fra kl 11-15: Trommekurs med Julius Shutu(Kenya)
Sted: TEATER POLYFON sine lokaler i 3. etg Folkets hus (Olav Trygvassonsgt. 5).
GIRLPOWER:
KIA i samarbeid med TEATER POLYFON tilbyr kurs i "GIRLPOWER".
Dette er TEATER FOR INDIVIDUELL UTVIKLING og tilbyes ulike innvandrerjentegrupper i Trondheim.
Pedagoger: Berit Rusten
Assistent: Kakuua Halima(Tanzania)
Prosjektet er støtet av IMDI.
MARS:
KVINNER SOM KOKER TILBEREDER PIPPI:
PREMIERE: 7. Mars, på en kvinnekonferanse arrangert av KIA.
Iscenesettelsen blir også vist for barn og voksne på Trondheim Folkebibliotek lørdag 14. mars kl. 1300.
Gratis!
WORKSHOP:
LAG EN VIDEO MED
Et åpent tilbud for alle innvandrerundom og deres venner.
Deltakerne får mulighet til å utarbeide et plot og gjøre filmopptak.
Lørdag 28 mars kl 15-19.
Pedagoger: Jai(Sri Lanka) og Berit Rusten
Sted: TEATER POLYFON sine lokaler i 3. etg Folkets hus (Olav Trygvassonsgt. 5)
APRIL:
SKRIVEKURS som et tilbud for deltakere på INNs introduksjonskurs. (forutsatt finaseringen).
Oppstart : Tirsdag 21. april kl. 14-16.
Avslutning 26. mai (6 ganger)
Pedagoger: Berit Rusten og Lena Wandinger(Tyskland)
MAI:
Konsert med TEATER POLYFON
JUNI:
Teater Polyfon deltar i Panter Tanter Produksjoners "IMMIGRANT READING OF A COMEDY". En iscenesettelse av Dante på 20 timer, fra lørdag 13. juni kl. 1200 til søndag 14. juni kl. 008.
GIRLPOWERFEST:
Avslutning med girlpowerfest for deltakerne 18. juni kl 18-21 på Kristiansten Festning
HELE SESONGENEN:
FOREDRAGSPERFORMANCE:
Dette er et tilbud for etater, institusjoner, seminarer, konferanser, kommuner ol, som er interessert i å sette innvandrerteater på dagsorden.
I denne foredragsperformancen formidles unike erfaringene med et teater der aktørene er asylsøkere og innvandrere i alle aldere. Foredragsperformancen består av:
Deler av "IMMIGRANTS CONTRIBUTION" og "IMMIGRANT MIX" med utvalgte biter fra denne iscenesettelsene, ut fra avtale.
Foredrag rundt erfaringene med TEATER POLYFON, et teater der alle aktørene er asylsøkere og innvandrere.
IMMIGRANT THEATRE LECTURE kan justeres i tidslengde, temafokus og pris, ut fra oppdragsgivers behov og ønsker.
HÅRET TIL MAMMA:
Barneteateret i Teater Polyfon kan tilby forestillingen "Håret til mamma" av Gro Dahle.
Pris etter avtale.
TEATER POLYFON har en referansegruppe med representanter fra:
INN, KIA, Kirkens Bymisjon, HIST, NTNU, LO I Trondheim, NAV og Helge Meyer (tidligere Røde Kors)
Støttet av:Trondheim Kommune flerkulturelle midler, Storbymidlene, INN, KIA og Trondheim bystyre.
KONTAKT: 93229162 eller beritrusten@gmail.com
|
top |
| 2008-11-28 12:18:30 |
Teater Polyfon inviterer til "Immigrant MIX" |
Sted: Ringve Museum (buss nr. 3 eller 4)
Premiere: Søndag 18 januar kl. 1400.
Øvrige spilledatoer: Mandag 19. januar kl. 1300 og 1900, Tirsdag 20. januar kl. 1900 og onsdag 21. januar kl. 1300 og 1900.
Billettpris: 50/100 NOK
En av aktørene i Teater Polyfon sier:
Vi asylsøkere og innvandrere har så mange fortellinger som koker i oss og sprenger på.
Immigrant MIX er et kollektivt produkt, der noen av disse fortellingene får et scenisk uttrykk. Teater Polyfon har også valgt å brukte fragmenter fra Ingeborg Eliassen sitt manus "Hvem var Eugene Ejike OBIORA?"
Manus for "Immigrant MIX" er bearbeidet av Berit Rusten.
Gjesteartister fra Granskogen vil presentere en godbit av H. Wergeland, med regi av Kari Hustad.
Panter Tanter Produksjoner driver Teater Polyfon og har iscenesatt flere forestillinger med asylsøkere og innvandrere som aktører. ("ZOOM INN"/2006 og "Innvandrerenes Kardemomme by"/2007). Teater Polyfon har tidligere vist "Immigrant Contribution"/2008.
"Immigrant MIX " uttrykker at aktøregruppen er en mix fra mange land og at materialeter en mix av gammelt og nytt.
Teater Polyfons aktører iscenesetter fortellingene "site specific". Det betyr at alle rom Ringve Museum generøst har gitt til disposisjon, taes i bruk. Ringve Museum gir en flott ramme for "Immigrant MIX". Her er all verdens kontinent representert gjennom musikksamlingen.
Teater Polyfons aktører kjenner seg hjemme på Ringve. Kanskje ikke så rart, da museet i sin tid ble skapt av en immigrant og flyktning? Teater Polyfon håper at "Immigrant MIX" bidrar til et varmt møte mellom aktørene og interesserte publikummere.
Disse er med(i parantes står annen kulturbakgrunn enn den norske): Lena(Tyskland), Sophie(Liberia), Jeannie(USA), Jean Francois(Frankrike), Joan(Spania/Katalonia), Mariam(Afghanistan), Ali(Afghanistan), Svetlana(Ukraina), Ketish(Sri Lanka), David(Iran), NC(Burma/India), Kakuua(Tanzania), Aminata(Liberia), Adam(Somalia), Tooba(Burma), Eshan(Iran), Midan(Darfur), Jilani (Afghanistan), Aisja(Kosovo) og gjesteaktører fra Granskogen.
Video: Jai(Sri Lanka) og Berit Rusten
Kostyme: Aysegul Candemir (Tyrkia)
Støttet av: Trondheim Kommune/flerkulturelle midler, Storbymidlene, Granskogen skole og Musikkverkstedordningen.
NB: Som en "teaser" til forestillingsrekken i januar (18-21 januar 2009), åpner TEATER POLYFON en utstilling av Teater Polyfon-medarbeider og fotograf Lena Wandinger "Han drømmer om friheten" på Ringve Museum(lytterommet) søndag 30 november 2008.
Billettbestilling: 73535656 eller mail:beritrusten@gmail.com
|
top |
| 2008-09-01 15:57:22 |
HØSTPROGRAMMET til TEATER POLYFON |
HØSTPROGRAMMET til TEATER POLYFON
TEATER POLYFON er et teatertilbud i Trondheim, for asylsøkere og innvandrere i alle aldre.
TEATER POLYFON ble startet høsten 2007.
Hovedaktiviteten for TEATER POLYFON er å skape teaterforestillinger/iscenesettelser med asylsøkere og innvandrere som aktører.
NESTE PRODUKSJON:
I høst vil TEATER POLYFON arbeide med et prosjekt som blir presentert på Ringve Museum i perioden 18-24 januar 2009.
Arbeidstittelen er: "Immigrants´ Mix"
HVEM KAN BLI MED I TEATER POLYFON?
TEATER POLYFON ønsker DEG velkommen!
Har DU erfaring med teater fra Norge eller ditt hjemland?
Har DU bakgrunn som kunstner på områder som musikk, lyd/lys, video og visuelt uttrykk?
Danser og synger DU hjemlandets danser og sanger?
Har DU noe på hjertet som DU ønsker å formidle?
Om svaret er JA, har TEATER POLYFON en plass til DEG.
Asylsøkere, innvandrere og immigranter, som IKKE har en slik bakgrunn, men som vil jobbe seriøst med TEATER frem mot en planlagt iscenesettelse, er hjertlig velkommen.
ØVINGSDAGER, (fra uke 37, med oppstart 9. september):
TIRSDAG kl. 1900-2045 og TORSDAG fra kl.1900-2115.
Noe helgeøving er påregnelig i desember 2008 og januar 2009!
STED: Menneskerettighetshuset, Fjordgt. 62
"IMMIGRANT THEATRE LECTURE" - EN FOREDRAGSPERFORMANCE:
Dette er et tilbud for etater, institusjoner, seminarer, konferanser, kommuner ol, som er interessert i å sette innvandrerteater på dagsorden.
I denne foredragsperformancen formidles unike erfaringene med et teater der aktørene er asylsøkere og innvandrere i alle aldere. Foredragsperformancen består av:
• Videosnutter fra ZOOM INN (2005) og INNVANDRERNES KARDEMOMME BY(2006). Smakebiter fra disse forestillingene presenteres ut fra avtale.
• Deler av "IMMIGRANTS CONTRIBUTION", (Premiere mai 2008), med utvalgte biter fra denne iscenesettelsen, ut fra avtale.
• Foredrag rundt erfaringene med TEATER POLYFON, et IMMIGRANT TEATER i Trondheim.
IMMIGRANT THEATRE LECTURE kan justeres i tidslengde, temafokus og pris, ut fra oppdragsgivers behov og ønsker.
TEATER FOR INDIVIDUELL UTVIKLING:
Dette tilbudet gis til deltakere i INN- "Kvalifiseringssenteret for innvandrere" sitt program.
Oppstart ONSDAG 10. september kl 13-15.
Tilbudet går over 11 uker og er fast på ONSDAGER fra kl. 13-15.
Opplegget består av:
TEATERSPORT, BEVISSTHET PÅ KROPPSPRÅK, ROLLESPILL,
RYTME/SPRÅK, TRYGGHETSØVELSER og TEKST( Micheal Ende/"Momo, kampen om tiden").
Denne teksten vil bli tilbudt som høytlesning og bearbeidet gjennom samtaler og dramatisering.
TEATER POLYFON tilbyr også individuell trening, ut fra ønsker fra deltakerne, innen rammene TEATER POLYFON har.
For høsten vil dette dreie seg om musikkopplæring.
Sted: Menneskerettighetshuset, Fjordgt. 62
KURS FOR INNVANDRERUNGDOMMER OG AKTØRER I TEATER POLYFON "SPACE FOR YOUR VOICE":
I samarbeid med Sør Trøndelag musikkråd, tilbyr TEATER POLYFON en workshoprekke høsten 2008.
Lørdag 27 og søndag 28 sept.
Begge dager fra 16-19
TROMME OG RYTMEKURS.
Workshopleder: Julius Shutu.
Lørdag 25 og søndag 26 oktober.
Begge dager kl 16-19
Et SKRIVEKURS.
Her vil deltakerne arbeide med personlige tekster eller tekster som uttrykker noe man absolutt ønsker å formidle.
Workshopleder: Berit Rusten (Panter Tanter Produksjoner)
Lørdag 15 og søndag 16 november.
Begge dager kl. 16-19
Workshopleder Julius Shutu, Berit Rusten og Ketheswaran.
Et KURS der TROMME/RYTME/TEKST OG BEVEGELSE kombineres.
Mandag 17. november kl 1800, vil TEATER POLYFON
tilby en ÅPEN arbeidsdemonstrasjon ut i fra denne workshop-
prosessen.
Sted: STED: Menneskerettighetshuset, Fjordgt. 62
TEATER POLYFON`S BARNETEATERGRUPPE
Dette er et barneteater for innvandrerbarn og deres venner!
TEATER POLYFON etablerer høsten 2008 en barneteatergruppe (8-12 år).
Teateraktivitene vil være en kombinasjon av akrobatikk, clowning og en fortelling fra en bok som er plukket ut i samarbeid med Trondheim Folkebibliotek. Boken heter "Mammas Hår" av Gro Dahle.
Teaterpedagog vil være Lena Wandinger og assistent vil være Jeannie Vega.
Øvinger vil være i følgende helger:
Lørdag 27 og søndag 28 sept. Begge dager kl 11-14.
Lørdag 25 og søndag 26 okt. Begge dager kl 11-14.
Lørdag 15 og søndag 16 nov. Begge dager kl 11-14.
STED: Menneskerettighetshuset, Fjordgt. 62
Det vil bli en prøveforestilling LØRDAG 29 nov kl. 1300 i øvingslokalet (Menneskerettighetshuset, Fjordgt. 62) og en åpen forestilling lørdag 6 desember kl. 13 på Trondheim Folkebibliotek.
På Trondheim Folkebibliotek arbeides det med å få til en utstilling og/eller andre tilbud rundt temaet HÅR på denne dagen.
SAMARBEIDSPROSJEKT MED KIA(Kristent Interkulturelt Arbeid):
TEATER POLYFON har gjennomført to samarbeidsprosjekter med KIA ; "HVOR BLIR DE AV?"/ høst 2007 og "KVINNER SOM KOKER"/ vår 2008 . For høsten 2008 arrangerer TEATER POLYFON en lesning av PIPPI LANGSTRØMPE av Astrid Lindgren. Dette er en barnebok som har inspirert jenter og kvinner i Norge i årtider. Lesningen vil gi språktrening, latter og sangøvelser. ( PIPPI LANGSTRØMPE innholder sanger).
Tilbudet gies til kvinnegruppen på KIA, og er åpen for andre innvandrerkvinner i alle aldre, som måtte være interessert.
Denne lesningen vil ende opp i en form for synliggjøring, som avklares i løpet av leseprosessen.
Lesningen vil foregå fra onsdag 1. oktober til og med onsdag 27. november .
Hver gang kl. 16-18.
Sted: 2. etasje Trondheim Fokebibliotek, i Trondheimsrommet.
PANTER TANTER PRODUKSJONER ved Berit Rusten, er KUNSTNERISK OG ADMINISTRATIVT ANSVARLIG FOR TEATER POLYFON.
TEATER POLYFON HAR EN REFERANSEGRUPPE :
Om DU tror at din organisasjon/etat kan/ønsker å bidra inn i referansegruppen.. TA KONTAKT!
Støttet av Trondheim Bystyret, Trondheim Kommune/ flerkulturelle midler, INN, KIA,Trondheim Folkebibliotek, Sør Trøndelag Musikkråd, Musikkverkstedordningen og STORBYMIDLENE.
Se: www.pantertanter.com
(TEATER POLYFON arbeider med en egen nettside fra høsten 2008)
For høsten 2008 har TEATER POLYFON adresse:
MENNESKERETTIGHETSHUSET, FJORDGT.62
Kontakt: Tel 93229162/mail:beritrusten@gmail.com
TEATER POLYFON henter inspirasjon fra innholdet i ordet POLYFONI:
Polyfoni (fra gresk «flerklang») er en betegnelse på en flerstemmig musikalsk satsteknikk, hvor enkeltstemmene er likeverdige. Polyfone musikkstykker er svært horisontale, og enkeltstemmene streber etter uavhengighet.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
top |
| 2008-08-26 13:13:07 |
ROMANIVARIASJONER.. UTSTILLING..BOKUTGIVELSE... KONSERT LØRDAG 13 september |
MEIEREIET.GALLERI og KAFÉ
ROMANI -VARIASJONER
LØRDAG 13. september 2008
kl. 1600-1900
Utstillingsåpning med May Lise Hoels bilder/malerier "Romanifolk".
Lansering av billedboken "Frelsende Tanter og Romanifolket".
Grafisk design/ Roger Aasegg, tekst/Panter Tanter Produksjoner ved Berit Rusten og illustrasjon/ May Lise Hoel.
Panter Tanter Produksjoner presenterer smakebiter fra "Papusza", med vakker romanisang, romanimyter og mulighet for SING ALONG. (hatten går)
Det vil bli servering av LOFFARSUPPE(svensk variant)
EN EKSOTISK HELG
Lørdag 20. til søndag 21. september.
MEIEREIET.GALLERI og KAFÉ, inviterer til en eksotisk helg i romanifolkets ånd med bål, sang, grill, åpen bar og muligheter til overnatting i medbrakt telt eller på sovesal i galleriet.
Påmelding til: 91159247
HVORDAN KOMME SEG TIL og FRA GALLERI.MEIERIET og KAFÉ?
Om man kjører bil: se kart!
Buss nr. 75 på lørdag og søndag:
Fra Munkegt: kl.1215, kl.1515, kl.1720 og kl.2045(lørdag)
Bussen bruker ca 50 minutter til Spongdalen.
Fra Spongdalen: kl.1900 og kl. 2230(lørdag) og kl.1500(søndag)
Utstillingen "Romanifolk" og billedboken "Frelsende Tanter og Romanifolket" er tilgjengelig i Galleriet hele september.
Galleriet er åpent hver LØRDAG OG SØNDAG fra 1200-1800 eller kontakt 91159247 for egen avtale.
|
top |
| 2008-08-05 11:46:04 |
PANTER TANTER PRODUKSJONER DELTAR i FEIRINGEN AV ST. OLAV Pirs/Det gamle sjøbadets 150års feiring |
FORTID, SAMTID OG FREMTID
St.Olav Pir/ Sjøbadet feirer 150 år.
Feiring torsdag 14. og fredag 15.august på St.Olav Pir/Det gamle sjøbadet.
Begge dager starter programmet kl. 1800
Torsdag 14. August: Sjøbad i vår samtid
1800: Vernissage/ fotoutstillingen "Nordisk Badehuskultur" med Anne-Lise Aakervik.
Sisteårs arkitektstudent Kristine Viste Eriksen tenker visjonært om Sjøbadet, gjennom skisser, modeller og samtale.
1900: Presentasjon av boka" Badeliv i Trondheim: før og nå" ved forfatteren Rolf Rolfsen.
2000: Minikonsert med saxofonist Kai Paulsen.
2100: Tipshjørnet med råd og vink for kostymering til Neptunkarnevalet ved Berit Rusten.
2100: Video fra Fruene fra Sjøbadets turne med H. Ibsen "Fruen fra havet" fra 2007.
Ta med nistekurv.
Inngang: 50 NOK
Fredag 15.august: Feiring, med Neptunkarneval.
I gamle dager ble det avviklet Neptunkarneval på St. Olavs Pir/Det gamle sjøbadet. Vi ønsker å ta opp igjen denne tradisjonen. Barn, ungdom og voksne er velkommen til å delta, med og uten kostymer.
1800: Foredrag "Neptunkarneval.. gjenskapelse av liv" ved
Universitetslektor og sosialantropolog Martin Thomassen/NTNU/Institutt for Sosialantrolpologi.
1900: Neptunkarneval (Neptuniaden), ut i fra gamle tradisjoner.
Dramaturgiansvarlig: Berit Rusten(Panter Tanter Produksjoner).
Seremonimester fra Panter Tanter Produksjoner.
• Et Neptunbryllup, mellom Kong Neptun og Amphitrite, en badenymfe.
• Neptundåp av alle som ønsker, med diplom.
• "Kong Neptun og perlejakten", lest av Terje Strømdal.(CD)
• "Den lille havfruen" av H. C Andersen.
Oppleser: Inki Storleer fra Magna Vox.
• "Fiskergutten og Havjenta", et samisk folkeeventyr.
Oppleser: Panter Tanter Produksjoner (med mulige interaktive elementer)
2030: Sjømat laget av YVONNE KRODÆR.
2100: Dr. Bekken på TUBA, TORADER og TANGENTER
Mulig overraskelse!
Inngang: 100/50 NOK
Ansvarlig sceneograf: Kristin Lønset
For de som ikke kjenner vegen:
Ta utgangspunkt i Trondheim Jernbanestasjon, følg vegen langs stasjonsområdet, parallelt med Fosenkaia(Fru Inger og Kafe Skuret), gå eller kjør under en liten undergang og sving brått til høyre.
Arrangør: Fruene på Sjøbadet med assistanse av VENNER og BRUKERE av Sjøbadet
Støttet av: Trondheim Kommune, Fokus Engasjement og Fruene på Sjøbadet
All deltakelse skjer på eget ansvar.
|
top |
| 2008-06-02 11:35:24 |
PANTER TANTER PRODUKSJONER INVITERER "ASYLMARSJEN DÉJÀ VU...MIRAKLENES TID ER IKKE FORBI" |
Panter Tanter Produksjoner inviterer:
"ASYLMARSJEN... DÈSJÀ VU.......
Miraklenes tid er ikke forbi!"
Søndag 15 juni
En annerledes SØNDAGSTUR
OPPSTART:
kl 1200 VÅR FRUE KIRKE
Kl 1400 ILAPARKEN
Kl 1600 HERLOFSENLØYPA(siste stasjon med trikken før LIAN)
KL 1700: LEIRBÅL VED LIANVANNET
Billettpris: 100 NOK uansett om du deltar på hele iscenesettelsen eller tar del i bruddstykker.
Panter Tanter Produksjoner iscenesetter den første etappen fra ASYLMARSJEN 2007.
Aktører er :
Afghanere som deltok, med Zahir Athari i spissen,
støttespillere fra "Uropatruljen for asylsøkere",
Støttenettverket for Afghanerne i Oslo,
performanceartist Baran Kurd,
varaordfører i Trondheim.. Knut Fagerbakke,
pilegrimsprest Rolf Synnes,
musikere som Dr. Bekken og G.O.D.S,
teateraktører fra Teater Polyfon og LO Teater Trupp.
Det vil bli en annerledes SØNDAGSTUR, med vandring, historiefortelling, overraskende og tankevekkenede tableauer, sang, leirbål, healing, nye vennskapsbånd og kirkebesøk.
Du kan delta i hele performancen eller velge deg ut noen biter.
Panter Tanter Produksjoner ønsker at DU skal oppleve kimen i det de afghanske asylsøkerne prøver å nå våre hjerter med; gjennom sultestreiken i 2006, gjennom ASYLMARSJEN i 2007, gjennom teltleiren og Asylakademiet utenfor Jacobs kirke, gjennom anstrengelsene det koster dem som har blitt tvangssendt til Afghanistan, å ta seg tilbake til Norge.
Til tross for Bjarne Håkon Hanssens skammelige inititiv om å installere asylsøkere i telt!........
Til tross for at 200 afghanerne er tvangssendt tilbake til KRIGEN siden juni i fjor......
håper Panter Tanter Produksjoner at vi sammen kan utføre mirakler, inspirert av "ASYLMARSJEN... DÈSJÀ VU.......Miraklenes tid er ikke forbi!"
John Pilger sier:
Behind the bloody occupation of Irak and Afghanistan, is an occupation of us all, of our minds, our humanity and ultimately our self-respect.
Vi er overbevist om at DU ønsker å være en av de som i historiens lys sier:
Asylpolitikken under den rød/grønne regjeringen var skammelig, men vi satt ikke med hendene i fanget!
Sammen bidro vi til miraklenes tid, der asylsøkere som har flyktet fra krigen i Afghanistan.. til slutt fikk sitt menneskeverd!
Panter Tanter Produksjoner ønsker deg en GOD VANDRING!
|
top |
| 2008-05-05 14:26:22 |
TEATER POLYFON presenterer: "IMMIGRANTS CONTRIBUTION" |
Sted: Teater Polyfon sine lokaler i Kjøpmannsgt. 23 (tvers over gata fra Trondheim Folkebibliotek).
Premiere: ONSDAG 7. mai kl. 1900
Øvrige spilledatoer: TORSDAG 8. mai kl 1300 og 1900, FREDAG 9. mai kl 1300 og LØRDAG 10. mai kl. 1400
Billetter: 50/100 Nok.
Billettbestilling: Tel 73535656
"IMMIGRANTS´ CONTRIBUTION" er en collage-liknede iscenesettelse, som uttrykker mangfold i begrepet IMMIGRANTS.
"IMMIGRANTS´ CONTRIBUTION" prøver å gi ROM for aktørene sine STEMMER.Aktørene er alle asylsøkere og innvandrere.
CONTRIBUTION... signaliserer at aktørene ønsker å bidra konkret med noe som kanskje kan utgjøre en liten forskjell for TRONDHEIM .
Ide: Berit Rusten
Manus: Creacion Colectiva, dvs at materialet er utarbeidet av aktørene.
Manus er tilrettlagt av Berit Rusten, med Kari Hustad som manuskonsulent.
Musikkansvarlig: Kari Hustad
Kostyme:Lena Wandinger(Tyskland), Patricia Matakom(FranKrike)
Prakitikant/SYH/Scenekunst: Frank Furu(Finnland)
Musikere: Jean Francois(Frankrike) og Joan Colom(Spania)
Aktører: Ehsan Rajabi(Iran), Kakuua Halima Mfutakamba(Tanzania), Ketheswaran(Sri Lanka), Mihs.Makita Luthe (Kongo Brasaville), Makita Ayane(Kongo Brasaville), Jeannie Vega (Usa/Puerto Rico), Fatemeh Yarmaziyar(Iran), Joan Colom(Spania), Abdul Ghanil(Afghanistan), Jean Francois(Frankrike), Sophie Teta Hodge(Liberia), Jilani Gholam(Afghanistan), Abbas Shariloo(Iran) og Phue Phue Han(Burma/Myanmar)
TEATER POLYFON er et teater for asylsøkere og innvandrere i alle aldre. TEATER POLYFON drives av Panter Tanter Produksjoner.
Støttet av: Fritt Ord, INN, Trondheim Kommune(Bystyret) og Storbymidlene.
|
top |
| 2008-04-11 09:50:40 |
" KVINNER SOM KOKER |
I samarbeid med KIA (Kristent interkulturelt arbeid), inviterer TEATER POLYFON til en spesiel hendelse som har fått tittelen "KVINNER SOM KOKER". (Se TEATER POLYFON sitt vedlagte vårprogram)
TID: LØRDAG 12 APRIL kl. 1800.
STED:TEATER POLYFON SINE LOKALER i KJØPMANNSGT. 23(på tvers over gata fra TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK.
INNGANG: 50 KR (inkludert mat). Hendelsen vil vare frem til ca kl.2030
HOVEDAKTØRENE er KVINNER SOM KOKER... på KIA.
Det er eldre innvandrerkvinner som står i spissen for denne matlagingen.
I "KVINNER SOM KOKER" får disse kvinnene mulighet til å presentere seg, fortelle om maten de lager og om erfaringer de har gjort seg i livet
Dette er en unikt sjanse til å møte disse flott, fantastiske kvinnene.
Ta med generøsiteten, åpne hjertedøren og kom! |
top |
| 2008-01-05 12:24:08 |
Tekst fra videoen "En urban cowboy som aldri gir opp. Arne Gunnar Karslen" |
Med «URBANE COWBOYER» (desember 2006) ønsket Panter Tanter Produksjoner å iscenesette Marti Pol sine ord:
We have just what we have, and it’s enough
The space of concrete history that we hold
Stand up again
Be all the voices, solemnly and clearly
Shout out who we are
In the end each one will see their place
And say louder
That everything has to be done
And everything is possible
EN URBAN COWBOY SOM ALDRI GIR OPP...
ARNE GUNNAR KARLSEN
En gang i blandt går jeg på Karl Johan arbeidsstiftelse og spiser middag.. tre ganger i uka, på tirsdag og fredag og søndager. Så kan jeg gå på kirkens bymisjon. Jeg er nå der på mandager, mellom seks og åtte. Det er mellom seks og åtte på de andre stedene også. Jeg kan også gå på arméen, på frelsesarméen og spise der.. på formiddagene.. for at det skal strekke til litt... jeg holder på å prøve og betale litt skyld og gjeld.
Jeg ønsker meg, hvis jeg får den oppreisningen.. det første er at jeg skal betale ut en del skyld og gjeld på en 60-70000. Så vil jeg kjøpe meg en bil.
Og jeg har en venninde ute i Lensvika. Jeg har lyst å flytte ut til henne og hjelpe til å ordne det huset litt, med noen småting. At jeg kunne dradd på ferie sammen med min venninde fra Lensvika. Hun er god å ha. Jeg bruker, når jeg er på besøk, å massere henne på ryggen, for at hun skal bli bra. Det er min største kjærlighet.
Jeg har lyst å engasjere en som kan hjelpe meg ut i fra journalen å få skrevet en bok.
JEG VIL FORTELLE OM EN VONDT BARNDOM.
JEG FIKK ET STEMPEL.
Det er vondt å ha det stemplet på meg. Det har stoppet meg veldig mye i livet. Jeg fikk ikke komme inn i militæret. Man blir rakket ned på.
I 1966 BEGYNTE JEG PÅ RANHEIM SKOLE. SAMME ÅRET BLE JEG FLYTTET OVER TIL STRINDHEIM SKOLE.
LÆREREN FRA DEN GANGEN HAR SAGT TIL MEG SENERE, AT JEG VAR HYPERAKTIV.
Det stemplet som man fikk den gangen, på Ekne og i barndommen. Det vil jeg bli kvitt. Jeg vil ikke ha dette stempelet, mangelfulle sjelsevner og psykisk utviklingshemmet og åndsvak og evneveik. Nå vil jeg ha oppreisining av Trondheim Kommune. At de tar ansvar for det.
I 1968 KOM BARNEVERNET MED SOSIONOMER FRA KLÆBU PLEIEHJEM OG POLITIET. JEG BLE PLASSERT PÅ NYHAGEN PÅ KLÆBU. MORA MI FIKK INGEN INFORMASJON.
Jeg tror ikke noe før jeg ser det.
jeg tror ikke noe før jeg ser det.
Jeg tror ikke noe før jeg ser det.
Det mangfoldet kan dekke det da.. men det tror jeg ikke.
Det blir bare snakk. slik som vanlige politikere snakker.
Regjeringen og politikerne, de forstår ikke problematikken som vi har i Trondheim her.
Flere som jeg har hørt.. hørt..hørt...
Jeg har vært over alt. Jeg har lånt telefoner og ringt rundt i landet. Det er liknende saker oppe i Narvik og der var det kommuneadvokaten som hadde saken og der var det folk som hadde vært på sentralinstitusjoner som hadde fått utbetaling og oppreising for sin barndom fordi de hadde vært feilplassert på store sentralinstitusjoner.
Det blir skyvd bort ansvaret. De vil ikke ha ansvar for det Trondheim kommune.. det de selv har vært med og lagt.
Jeg synes det er fryktlig ekkelt og ondt at ingen av etatene der vil ha ansvar. Trondheim kommune må ta ansvar.
Er det slik barnevernet holder på i dag.. og gjør hestehandel og plasserer folk. Det handler om kjøp og salg av fosterhjemsplass og barnevernsinstitusjoner. Om ungene ikke har det godt på de plassene der de er, så skal det komme tilbake, slå tilbake på den personen som har kjøpt og da mener jeg at den personen må stå til ansvar.
JEG FIKK 15 TIMER UKA I SKOLEGANG. JEG TROR JEG HADDE RETT PÅ MERE. JEG HAR ALDRI FÅTT VITNEMÅLET MITT.
Jeg har nå skaffet meg en bærbar PC for et år siden som jeg driver å betaler på. Det er veldig interessant å lære seg litt mere og bruke den PC og skrive. jeg holder på å engasjere noen folk som er hjemme privat hos meg da, en og annen gang, noen venninder og forskjellig rundt om kring. De holder på og viser meg noen småting da.Men, jeg plages med lesevansker og skrivefeil, så jeg ville hatt støtte, og hjelp økonomisk til å få lært meg å skrive på dataen og det som jeg har interesse av.. å skrive en bok om livet mitt.
DET ER MANGE AV DE SOM VAR ANSVARLIG FOR OVERGREP SOM JOBBER I HØYE STILLINGER INNEN DET OFFENTLIGE I DAG. DE HAR ALDRI BLITT STILT TIL ANSVAR FOR HVORDAN JEG BLE BEHANDLET.
DE SKULLE IKKE FÅTT ARBEIDE I DET OFFENTLIGE.
DE SKULLE VÆRT SUSPENDERT.
At jeg har for stor trygd, bruker de å si på sosialdistriktet på Heimdal.
Den trygden jeg har en en uføretrygd. Da er det reglene. De ser på normen.. på sosialnormen og så sier de at du har for stor sosialtrygd/uføretrygd, at du kan ikke få sånne rettigheter. Da må du betale sånne kurs sjøl. Og det har jeg ikke økonomi til for da har jeg ikke noe å spise for.
Så sier de at jeg må ta opp lån, men jeg får ikke lån jeg som har så mye gjeld. Sånn er det.
I 1976 STAKK JEG FRA HALSETHEIMEN, SOM VAR BLITT NAVNET PÅ KLÆRBU PLEIEHJEM DA.
Jeg og jounalisten vi for opp i Klæbu vi, tidlig i julemånedenen og tok bilder. Så ble jeg spurt et spørsmål av journalisten hva jeg føler når jeg er der oppe og går og forteller om navnene på avdelingene som var der og hva de sto for. Så da føler jeg litt sånn litt frossengreier inne i kroppen når jeg var der oppe og så.
Når artikkelen kom i julemåneden i avisen, enten 13 eller 14 desember 2007, sto den. Da hadde jeg litt over fire sider. Det kom svar på dataen og på loggen fra folk og de sier at jeg må stå på med den saken her. Ikke gi deg så lett. Og jeg vil stå på. Det manglet noe i den graskingsrapporten som ble lagt frem i bystyret 8 mai 2007 av Rita Ottervik, ordføreren. Det var valg i høst. Jeg holdt på og gikk og maset i bystyret hele tiden. Det ble jeg et rødt/grønt alternativ.
Jeg håper de skjerper seg og at de prøver å ordne for oss som har vært i sentralinstitusjoner.
DA JEG SONET, PÅ ILA SIKRINGSANSTALT, SATT JEG SAMMEN MED FRITZ MOEN. JEG DRØMMER OM Å LAGE EN FILM ELLER EN TEATERFORESTILLING. ALLE DE SOM SVIKTET OG FORÅRSAKET AT HAN SATT INNE I ALLE DE ÅRENE, USKYLDIG, DE SKAL FÅ SITT STEMPEL PÅSKREVET I DEN FILMEN ELLER TEATERFORESTILLINGEN..........
DE STEMPLET FRITZ OG ALLE OSS ANDRE, SÅNN AT VI ALDRI FIKK BRUKT KRAFTEN OG RESSURSENE VÅRE. TENK OM DE HADDE BRUKT ALL SINE ENERGI PÅ Å FÅ FREM DET VI ER GOD FOR? DET VI ER GOD FOR, SKAL KOMME FREM I FILMEN ELLER TEATERFORESTILLINGA.
JEG SER DET FOR MEG.
Jeg har sertifikat for bil. Jeg kan brukes til det jeg. Jeg kan brukes til å gjøre det på min måte.
De på Hallsetheimen(Klæbu pleiehjem) de trodde ikke at jeg skulle kunne kjøre opp til bil, at jeg hadde mulighet til det. Jeg fikk det dekkt gjennom rikstrygdeverket. I 1981 kjørte jeg opp. Og sjåførlæreren på Kvål Trifikkskole. Han var veldig flink. Henrik Morken . Han brukte en og to timer i slengen når jeg skulle lære å kjøre bil. Folk ser at jeg kjører bil. De sier at jeg er flink.
Hvorfor kunne ikke noen tatt meg inn og brukt meg? Så kunne jeg fått betalt og brukt min ressurs.
Jeg kan jobbe for ca 5000 i måneden utenom uføretrygda. Det har jeg lov til å tjene.
Det hadde vært et stort ønske om jeg kunne fått gjort noe der. Jeg heter Arne Gunnar Karlsen.jeg bor på Saupstadringen 5 C, 7080 .
Jeg vil bruke meg sjøl.
URBANE COWBOYER står for:
Fleksibilitet,
et liv tett på byen og «asfalten».
en kamp for å overleve.
Urbane cowboyer er SURVIVORS/de som overlever.
Gjennom Urbane Cowboyer og denne videoen "EN URBAN COWBOY SOM ALDRI GIR OPP...ARNE GUNNAR KARLSEN", ønsker Panter Tanter produksjoner å gi STEMME til en gruppe som ellers er marginalisert og utdefinert som «tapere».
Forståelse og kunnskap om denne gruppen mennesker er relevant og kan gi refleksjon over velferdsstatens rolle.
Panter Tanter Produksjoner (PTP) er overbevist om at det etablerte storsamfunnet kan lære noe av «the spirit of the survivors».
Januar 2008
|
top |
| 2008-01-05 12:13:04 |
EN URBAN COWBOY SOM ALDRI GIR OPP.. ARNE GUNNAR KARLSEN |
Panter Tanter Produksjoner presenterer:
"En urban cowboy som aldri gir opp........Arne Gunnar Karlsen"
En video iscenesatt av PanterTanter Produksjoner, etter ide av Arne Gunnar Karlsen. Videoen er en videreføring av Panter Tanter Produksjoner sin iscenesettelse "Urbane Cowboyer" fra nov/des. 2006.
Iscenesettelse av videoen kan også sees i sammenheng med en relasjonell estetikk som Panter Tanter arbeider ut i fra.
Vi ser IKKE på våre aktører som objekter i en iscenesettelse, men føler forpliktelse for at aktørene i våre iscenesettelser blir hørt og respektert som subjekter.
Tekstutvikling: Arne Gunnar Karslen, Sissel Horghagen og BeritRusten.
Vedlagt tekst er deler av en transkripsjon fra videoen, som er gjort av Berit Rusten.
For nærmere info:Kontakt PTP 73535656/beritrusten@gmail.com
|
top |
| 2007-12-21 11:23:01 |
Fra "Hjertedamer" til "Byen møter vannet/Geriljateateret MVPT |
Et stunt av Gerilateateret MVPT 13 desember i Trondheim Rådhus med Trondheim bystyrets representanter som publikum.
Opprinnelig ide:
Geriljateateret MVPT ønsker å følge opp Reitangruppen´s visjoner.
Geriljateateret MVPT er inspirert av "hjerteideen" og ønsker å spre det "glade hjertebudskap".
Gerilateateret MVPT arbeider ut ifra geriljaprinsipper og mere konkret når og hvor og hvordan kan vi umulig røpe.
(Fra prosjektskissen)
BYEN MØTER VANNET:
Dette er tittelen på det endelige stuntet, som ble iscenesatt 13 desember i forbindelse med Trondheim Bystyrets siste møte før jul.
To aktører gjorde geriljastuntet.
Geriljateateret hadde ikke kapasitet ut fra stramme økomiske rammer til å ivareta en logistikk der mange aktører (som kunne vært aktuelle) skulle delta.
Saken vi fokuserte på var bygging av motorveg langs vannlinja ved Brattøra, og som vil avskjærer Byen fra vannet. Dette er et paradoks opp mot visjonen fra 1997(1000-års jubileet) om at byen Trondheim MØTER vannet. Eller som det står i flyer som ble delt ut til alle bystyrepolitikerne:
"Geriljateateret MVPT er bekymret for at drømmen om at BYEN SKAL MØTE VANNET vil bli knust av en buldrende motorveg, som er planlagt å gå langs sjøsiden på Brattøra.
Gerilateateret MVPT sender derfor ut sine juleengler i håp om å inspirere byens politikere til å snu i denne saken.
År 2008 er året da politikerne har sjansen til å realisere visjonen fra 1997, "Byen møter vannet"".
En liten vri på det som hender i "Det virkelige LIVET":
I utforming av stuntet benyttet vi oss av tidspunktet:
13 desember... Lucia dagen
13 desember...tid for gaveutdeling.
Geriljateateret MVPT ankom Rådhuset kostymert som engler og hadde med gaver... gaver til inspirasjon og oppklaring..
• Kart som viser hvordan motorvegen avskjærer Byen fra Vannet.
• En tunnel med vann og fisk svømmene oppå, for å forsterke ideen om at vegen kan legegs i tunnel.
• Hjerter, conjakflasker og en el-bil for å gi et hint om at de lokale politikerne bør LOBBE blandt ministrene i Oslo.
• Gullpenger av sjokolade, for å gi en smak på hvor lite 350 millioner kroner er verdt i et 1000-årasperspektiv.
• En mantra
• En sang basert på Luciasangen var også utviklet:
Ved ankomst:
"Nå kommer engelene
Vi som er kallet
Budskapet vårt er klart
Byen møter vannet
Vegen må under jord
Bilene under fjord
Byen må møte vannet
Vannet og byen"
Ved avgang:
"Nå må vi ta farvel
Pliktene kaller
Dere må tenke selv
I disse haller
Husk nå på alt viga
Ideer og det vi sa
Kjære Bystyret
følg lysetfra fyret
Byen må møte vannet
Vannet og byen"
Iscenesettelse og effekt:
Stuntet ble avholdt i kantinenen, da bystyret hadde pause etter lange taler og debatter og bidro til å åpne deres hjerter.
(Det er alltid populært med gaver).
Spørsmålet om bygging av motorvegen har ligget brakk i mange år, uberørt av aktuelle miljøspørsmål og vinklinger.
De fleste partigrupper ble inspirert.
Høyers gruppe, med Frank Jenssen i spissen, fikk mange gaver, bl.annet en levende fisk svømmende i en plastpose.
En digresjon: Bystyret i Trondheim viste stort HJERTELAG for denne fiskegaven. Det ble appelert fra talerstolen ved bystyremøtets slutt og etter at geriljaengelene hadde forlatt åstedet.
Tilslutt ble det en fra DNA´s gruppe(opprinneligg fra Tanzania), som tok vare på fisken.
En fra Høyre kom etterpå bort og sa:
"Det verste er at vi er helt enige med dere, man må realisere denne visjonen om at "Byen møter vannet"
Gruppen fra SV, Miljøpartiet og RV fikk ny inspirasjon til å kjempe denne saken og smilte fra øre til øre.
En hale er at varaordfører Knut Fagerbakke ikke var tilstede i kantinen. Han traff 1/2 Geriljateateret MVPT neste morgen. Han uttalte:
"Men den vegen er da ikke en motorveg. Det vil bli så uskyldig med trarikk så".
Synd at noen topp-politikere ikke er oppjuster (Jf. tunnel ved Ila som er beregnet på x biler, men som ut fra siste beregning fra SINTEF vil passeres av dobbel x biler).
DNA-gruppen moret seg også og var med på Geriljaenglenes mantra understreket av engle-yo-bevegelser:
Det er aldri for sent å snu!
Vi må HANDLE NU!
Relasjonell estetikk:
Visjonen om at Trondheim skal møte vannet har ligget nede i noen år.
Gerilateateret MVPT har erfaringer med at våre stunt ÅPNER opp dilaogen i byen, både i media, byens befolkning og blandt politikerne.
Denne gangen hadde ikke Geriljateateret MVPT store oppslag i media, noe som har gitt våre stunt effekt tidligere.
Men, alle politikerne i bystyre, hvorav mange er nye, har fått innspill som kan sette visjonen på dagsorden.
Gerilateateret MVPT vil ta initiativ til å samle 300 underskrifter, sannsynlgvis i samarbeid med FRUENE FRA SJØBADET. De er svært engasjert i effekten av en motorveg for St. Olavs Pir, som fyller 150 år i 2008.
300 underskrifter betyr at bystyret MÅ ta opp saken igjen. Geriljateateret MVPT håper, fordi vi har hjerte til byen at et enkelt og HJERTLIG geriljaenglestunt kan sette i gang en bevegelse som medfører en SNUoperasjon og som gjør at BYEN VIL MØTE VANNET.
|
top |
| 2007-12-12 16:22:42 |
GERILJATEATERET MVPT |
Geriljateateret MVPT er bekymret for at drømmen om at BYEN SKAL MØTE VANNET vil bli knust av en buldrende motorveg, som er planlagt å gå langs sjøsiden på Brattøra.
Gerilateateret MVPT sender derfor ut sine juleengler i håp om å inspirere byens politikere til å snu i denne saken.
År 2008 er året da politikerne har sjansen til å realisere visjonen fra 1997, "Byen møter vannet".
Det har kommet Geriljateateret MVPT for øret at bygging av motorveg langs Brattøra ikke vil skje før i 2009.
LØPET ER IKKE KJØRT!
DET ER ALDRI FOR SENT Å SNU.
Stuntet gjennomføres 13 desember kl 1700 i Bystyresalen i Trondheim
Gerilateateret MVPT har tidligere gjort:
Kulturskranken (2000)
Prøv uten støv (2001)
Folkets poesi (2002)
Hvor skal vi gjøre av mor (2006)
Støttet av Trondheim Kommune
|
top |
| 2007-11-05 11:00:19 |
ÅPNINGSPROGRAM FOR TEATER POLYFON... 1 DES. kl 18-21... Kjøpmannsgt. 23 |
Panter Tanter Produksjoner, ved Berit Rusten og Trondheim Kommune ved Ole K. Lundereng vil orientere: HVA ER TEATER POLYFON?
Det blir sceniske presentasjoner fra de ulike gruppene som er involvert i TEATER POLYFON anno 1. desember 2007, dvs "Tigeraspirantene", "Den nye gruppen" og "Barnegruppen" som deltar i workshop med Venke Sortland.
Panter Tanter Produksjoner vil vise videoen "Sanger fra oss som er igjen". Dette er en video med deltakerne fra Asylmarsjen som bodde utenfor Jacobs Kirken i Oslo i tre måneder sommeren 2007 og som fortsatt er i Norge. Musikere og sangere som deltok i Asylmarsjen er invitert til å delta i programmet.
Det blir en smakebit fra "Hvor blir de av?", en iscenesettelse laget til KIA´s 20 års jubileum.
TEATER POLYFON vil invitere Bjarne Håkon Hanssen, Trond Giske, Rita Ottervik og Knut Fagerbakke.
Det blir mulig å kjøpe deilig mat og drikke fra flere land.
Inngang: 100/50 NOK
|
top |
| 2007-10-06 14:24:07 |
"CELEBRATION OF THE POWER OF SONG AND SINGING" |
2007-10-06 14:21:19 "CELEBRATION OF THE POWER OF SONG AND SINGING"
Fredag 2. november (lukket konsert kl 2030)
"Celebration of the power of Song and Singing"
Lørdag 3. november kl 2000:
"Celebration of the power of Song and Singing"
Panter Tanter Produksjoner presenterer konserten som PTP gjorde suksess med, i juli 2007 på "The Gypsy celebration Festival" i Tsjekkia. I anledning konserten i Trondheim spiller og synger Tigeronklene Stein Borgersen, Dr. Bekken og Øivind Engen med.
Billettpris: 100 NOK
Konsertene presenteres i TEATER POLYFON sine lokaler i Kjøpmannsgt. 23 (Kjelleren)
Konserten er støttet av Trondheim Kommune.
|
top |
| 2007-09-05 15:35:09 |
LO TEATER TRUPP GJØR TRE GERILJATEATERSTUNT |
LO TEATER TRUPP, en teatertrupp der fagorganiserte er aktører, har skapt tre valgkampstunt i forbindelse med kommunevalget 2007 i Trondheim.
Stuntene´s form er geriljateaterets og aktørene anvender egenproduserte masker laget av gamle plakater. ("Underground Masks"). De iscenesetter stunts som kanskje kan inspirere til HANDLINGER som gjør at ønsker, krav og paroler kan bli gjennomført.
Ide og konsept: Panter Tanter Produksjoner ved Berit Rusten.
LO TEATER TRUPP gjør følgende stunt:
"Gratis kollektivtransport..... tenk miljø"!
Torsdag 6. sept fra kl 1600-1730.
Dette stuntet kan oppleves kl 1610 på LO i Trondheims valgkampsbod og fra 1630 på bussholderplasser og busser mellom Munkegata og Trondheim Torg.
"Sosial boligbygging"
Dette stuntet kan oppleves på branntomta på hjørnet av Olav Trygvassonsgt og Søndregt. fra kl 1215-1300 på Lørdag 8 september.
"Grønne lunger i midtbyen"
Dette stuntet kan oppleves på Nordre Lørdag 8 sept fra 1330-1430.
I forbindelse med stuntene vil LO i Trondheim holde appeller.
|
top |
| 2007-08-05 14:29:11 |
FRUEN FRA HAVET" av H.Ibsen |
For fjerde år på rad er FRUENE FRA SJØBADET aktører i H. Ibsens "Fruen fra Havet".
Fruene fra Sjøbadet er helårsbadene kvinner og Sjøbadet er et gammelt bad i Trondheim fra 1858.
Denne versjonen av "Fruen fra Havet" er farget av at aktørene har en relasjon til sjøen og er derfor tilstedeværende i kraft av seg sjøl. Iscenesettelsen forandres fra sted til sted der den blir presentert.
PanterTanter Berit Rusten har ansvar for ide, manus og regi og Panter Tante Kari Hustad er med som sanger og musiker (Sang og kantele)
I år skal forestillingen på TURNE til steder langt ute i havgapet.
TID OG STED:
Sjøbadet i Trondheim 15 august kl 1900
Sauøya 17 august kl 2100
Halten 18 august kl 1800
Stokkøya Sjøsenter 19 august kl 1400
Billetter kr 100.
Billettbestilling: 73535656
For ankomst til disse stedene i havgapet:
Båtavgang til Halten og Sauøya: www.fosen.no
Til Stokkøya kommer man med bileller buss. Sjekke 177
For overnatting:www.stiftelsenhalten-ndm.no, www.froan.no og www.stokkoy.no |
top |
| 2007-07-12 10:12:58 |
"Sanger fra oss som er igjen"... Asylmarsjen 2007- IKKE SEND OSS TILBAKE TIL KRIGEN. |
Dette er tekster fra et manus med tittelen "Sanger fra oss som er igjen"... Asylmarsjen 2007- IKKE SEND OSS TILBAKE TIL KRIGEN.
Manuset er skapt i i tiden 9-11 juli 2007 utenfor Jacobs kirke.
Tekstene er laget av afghanerne som deltok på asylmarsjen og som nå bor ved Jacobs kirke. Nedtegnelse fra muntlig norsk, enkel tekstbearbeidelse og dramaturgi av manus er gjort av Panter Tante Berit Rusten. (se www.pantertanter.com)
Planen er å lage et teatral "stunt" med afghaneren selv som aktører i uke 29 og 30, sannsynligvis i pavillongen i Birkelunden i Oslo.
Alle som ønsker, kan bruke tekstene kunstnerisk, som en støtte til afghanernes krav "IKKE SEND OSS TILBAKE TIL KRIGEN" og "HENT DE SOM ER TVANGSSENDT, TILBAKE!" Lag egne tokninger og iscenesett det, slik at flest mulig får en flik av det afghanerne ønsker å kommunisere ut til OSS. (PS: Afghanerne trenger all støtte de kan få, penger, støtterklæringer, besøk ved Jacobs kirke osv)
TEKST 1:
Jeg gikk fra Trondheim til Oslo og kom frem til STORTINGET.
I fire dager bodde jeg og de andre, utenfor STORTINGET. Vi hadde ikke noe annet sted å gå.
20 juni, på verdens flyktningedag, kom politiet og fjernet alle oss som hadde gått asylmarsjen.
20 av oss, «vi som er igjen», fikk lov til å slå opp telt og bo utenfor Jacobs kirke. Jeg tror det var biskop Kvarme som ga oss tillatelse til det.
Den dagen vi slo opp telt utenfor kirken, var en svært trist dag.
21 av oss, ble ikke bare fjernet av politiet, fra plassen foran STORTINGET, men ble arrestert og sendt til Trandum. .. som er en trasittleir.
Vi har bodd utenfor Jacobskirken hele tiden etter den dagen. Det har vært vanskelig. Regn, kaldt, søle. Vi har ikke hatt toalett. Vi har ikke hatt muligheter til å vaske oss og til å ta en dursj. Vi har ikke hatt muligheter til å koke og lage skikkelig mat. Men, det er bedre å bo utenfor Jacobs kirke enn å bli sendt tilbake til krigen.
Våre venner, som var på Trandum, ble tvangssendt tilbake til Afghanistan.
13 ble sendt 29 juni kl 1500, 7 ble sendt 1 juli kl 700.
Etterat de ble sendt tilbake, har jeg bare blitt mere og mere trist.
Jeg får ikke sove om natten.
Jeg røyker hele dagen.
Før røykte jeg ikke.
Nå må jeg røyke for ikke å tenke for mye.
Jeg håper at noen skjønner at det ikke er trygt for våre 20 kamerater i Kabul og at de må hentes tilbake til Norge. Jeg håper- jeg tenker-men hva kan jeg gjøre?
TEKST 2:
Da jeg var liten, hadde min far problemer med en kommandant, dvs en krigsherre. Denne krigsherren ville at min far skulle gå med Taliban. Min far ville ikke det. Da presset kommandanten han. Etterpå ble faren min syk og døde. Da arresterte krigsherren meg og ville at jeg skulle slutte meg til Taliban. Han sa at jeg måtte bære våpen og lage mat for Taliban.
Jeg sa nei.
Jeg ville gå på skole.
Tre ganger presset krigsherren meg med en Kalashinikof.
Tre ganger rømte jeg fra krigsherren.
Moren min sa: «Du kan ikke lengre være i Afghanistan. Du må dra.
Jeg dro til Iran!» Jeg var 15 år.
Krigsherren truet min mor. Hun måtte også reise til Iran.
Iran ønsker ikke afghanske asylsøkere velkommen. De sender oss tilbake.
Jeg dro til Europa.
Til Hellas, til Italia, til Frankrike, til Nederland, til Sverige og til slutt til Norge.
På min vandring sov jeg på gata.
Det var kaldt.
Det var vinter.
Jeg er som en FREDLØS.
Hvorfor er det ingen land som tar i mot meg, som kan gi meg husly.
Andre land som Nederland, Italia, Sverige, Spania sender for tiden ikke Afghanske asylsøkere tilbake... til KRIGEN. Hvorfor er den norske regjeringen så ivrig med å sende oss tilbake.
Jeg tror at den norske regjeringen "selger meg" til krigsherrene i Afghanistan, selger meg tilbake til «min» kommandant.
TEKST 3:
Vi ble undertrykt av krigsherrene i Afghanistan. Ingen brydde seg om situasjonen for vanlige mennesker.
I dag støtter Norge Afghanistan med penger og soldater og F 16 fly. Dette kommer Krigsherrene, som jeg og mange Afghanere har flyktet fra, til gode. Den norske regjeringen tror kanskje at pengene brukes til humanitære formål, men i virkeligheten går pengene til krigsherrene eller rettere til KRIGSFORBRYTERNE. Sivilbefolkningen får ingenting og er KRIGENS OFFER.
Krigsherrene er interesserte i at Norge sender oss tilbake. Det er de som roper:»DET ER INGEN PROBLEMER I AFGHANISTAN. DET ER TRYGT I AFGHANISTAN!
Mange av krigsforbryterne sitter i regjeringen i Kabul. Denne regjeringen har ikke kontroll over hele Afghanistan. De bryr seg heller ikke om å ha det. Regjeringen er ikke interessert i hvordan folk har det eller folkets sikkerhet.
Når jeg leser og hører nyhetene fra Afghanistan begynner jeg å skjelve. Utenlandske styrker skyter på hvem og hva som helst. Jeg vet også at Taliban tar uskyldige mennesker og halshogger de ... med en tynn tråd.
Når folk blir drept, prøver krigsherrene å holde dette skjult bl.annet ved å hindre journalister å fortelle hva som skjer. Dette gjør de for ikke å miste ansikt.
Når jeg hører om uretten i Afghanistan, blir jeg sint.
Men, jeg våger ikke reise tilbake, fordi jeg frykter for mitt liv.
Jeg ønsker å få bli i Norge til det igjen er FRED i mitt land.
Jeg er ikke opptatt av penger og «det gode liv» i Norge.
Et opphold i Norge kan ikke løse mitt og andre Afghanske asylsøkeres problem. Vi har for alltid Afghanistan i våre hjerter. Vi kan aldri glemme våre uskyldige landsmenn som hver dag kjenner krigens grusommheter på kroppen. Spesielt kan vi ikke glemme våre kvinner,våre mødre og søstre, som utgjør halvparten av Afghanistans befolkning og som ikke har noen menneskerettigeter. Vi kan aldri glemme vårt Afghanistan.
TEKST 4
Jeg er en afghansk flyktning. Jeg møtte mange problemer i Afghanistan. Jeg mistet min far. Jeg var selv i fare. Jeg måtte flykte.
Jeg kom meg ut fra Afghanistan. Jeg gikk hundrevis av kilometer.
Jeg mistet mange av mine kamerater på vegen. De var 18-20 år, akkurat som jeg. Noen gjemte seg under store biler og ble klemt ihjel.
Noen druknet.
De flyktet i små båter mellom Tyrkia og Hellas.
Det ble storm og store bølger skyllet dem over bord.
Dette er vanskeligheter som alle vi afghanere har møtt på vår veg, i forsøket på overleve og finne en trygg havn.
Da vi kom til Norge, ba vi om ASYL. Vi ble isolert i ASYLMOTTAK. Langt borte fra resten av samfunnet. Langt borte fra KUNNSKAPEN, fra SPRÅKET, fra UTDANNINGEN. Vi fikk ikke muligheten til å MØTE MENNESKENE i NORGE.
Vi levde 4-5 år på denne måten. Etter den lange ventetiden hadde UDI gitt oss 2 avslag og bestemt at vi skulle sendes ut.
Regjeringen i Norge vet at det er KRIG i Afghanistan. Akkurat nå er den største krigsangsten for oss afghanere at USA og Nato har delt Afghanistan opp i ca 40 områder. Når som helst og hvor som helst kan USA og Nato bombe disse områdene. De bruker svært «moderne» og «effektive» våpen som dreper uskyldige mennesker. Etterpå sier USA og Nato: "Sorry. Det var en feiltakelse!"
Jeg går ikke frivillig i døden. Jeg vil prøve å overleve, uansett. Om jeg blir sendt til Afghanistan, har jeg bare to valg:
Jeg kan arbeide for krigsherrene. Da vil jeg få et gevær i hånden og måtte drepe uskyldige mennesker, eller jeg kan overleve gjennom å smugle våpen og narkotika og på den måten bidra til å drepe uskyldige menneske.
Det finnes ingen andre alternativer for å overleve for UNGE, STERKE MENN i Afghanistan.
TEKST 5:
Jeg hadde hørt på BBC at Norge trengte arbeidskraft.
Jeg ville arbeide .
Jeg ville bruke mine ressurser på en positiv måte
I Afghanistan hadde jeg ingen mulighet til å arbeide.
Jeg levde i frykt for mitt liv.
For å overleve måtte jeg tjene den ene eller den andre krigsherren. Om jeg nektet, ble jeg arrestert.
Jeg nektet.
Jeg ble arrestert.
Jeg satt i fengsel.
Jeg reiste til Norge. I Norge ble jeg plassert i et flyktningemottak. Det er også nesten som et fengsel. Som asylsøkere fikk jeg heller ikke mulighet til å bruke mine ressurser.
I 2006 sultestreiket jeg.
Jeg og mine kamerater var villige til dø for å få muligheten til å leve i Norge.
Vi tenkte: "Det er bedre å dø i Norge enn i Afghanistan.
I Norge er et menneskeliv noe verdt.
I Norge får man en plass i noe som likner en hage, når man dør.
I Afghanistan blir man kastet i en grøftekant og ingen merker engang at man ikke lengre er blandt de levende.
TEKST 6:
Den Norske regjering hørte oss ikke.
Derfor gikk vi 650 kilometer Asylmarsj i 2007. Vi ville møte menneskene i Norge, ansikt til ansikt. Vi ville at det norske folk skulle få informasjon direkte fra oss, ikke gjennom aviser, TV etc. Vi ville at det norske folk skulle møte oss og oppleve at vi er mennesker, ikke terrorister eller lykkejegere.
Vi møtte mange mennesker.
Politikerne vil ikke møte oss.
Den norske regjeringen hadde det travelt med å tvangssende 20 av oss som gikk asylmarsjen. tilbake til krigen.
TEKST 7:
Vi som er igjen har kontakt med våre venner, som nå er i Kabul, i IOM-senteret som er drevet av bl.annet FN. og med støtte fra Norge.
Våre kamerater er desperate.
De frykter for sine liv og de tenker bare på hvordan de skal komme seg ut av Afghanistan igjen.
De sier det er livsfarlig for dem å gå på gata i Kabul og å reise hjem til den provinsen de kommer fra , er utenkelig. De vil bli drept på vegen. Strupen deres vil bli skåret av.
De er blitt syke etterat de kom til Kabul. syke. De får ikke medisiner.
Vi, som er igjen, har sendt de penger, slik at de kan kjøpe medisiner og mat.
Dette er ikke PARANOIA fra våre venners side.
IOM sine representanter har sagt til dem at de ikke kan garantere for ders liv i det øyeblikket de går ut av bygningen de nå oppholder seg i.
De er igjen i et slags fengsel .
Etter 28 dager, fra de kom (dvs 27 juli og 29 juli), blir de satt «fri». Da blir de satt på gata. Hvem har da ansvar for deres trygghet? For deres liv?
Ingen på IOM-senteret kan svare på hvordan det har gått med noen av de 160 som tidligere er tvangssednt tilbake.
TEKST 8:
Den norske regjeringen driver buisness med de ulike krigsherrene om våre liv. Norge sender penger som går i lomma på krigsherrene. De samme krigsherrene som garanterer for at det er trygt å tvangsende oss tilbake. De samme krigsherrene som Direktør Sjeggestad får sine garantier fra, om hvor trygt det er i Afghanistan.
Den norske regjeringen sender F 16 fly til Afghanistan. Hver dag slippes bomber.
De sier de bidra til å bekjempe terrorister som Al Quadia og Taliban. Hver dag blir uskyldige mennesker drept. Afghanske asylsøkere, som rømte fra krigen, blir tvangssendt tilbake.
Er vi de neste ofrene for bombingen?
TEKST 9:
Vi er asylsøkere. Vi vil ikke kritisere Direktør Sjeggestad eller Bjaren Håkon Hanssen. Om vi snakker dårlig om dem, blir de SINTE og får det enda travlere med å sende oss ut.
Vi er snille mennesker. Vi er flyktninger. Vi vil ikke gjøre noen sinte.
TEKST 10:
Vi er av de afghanerne som er kommet til Norge for å søke FREDEN.
Alle vi afghanere som er kommet hit, har mistet noen fra familien, en bror, en søster, en far, en mor.
Jeg var med på sultestreiken i fjor. Vi ville si ifra at Afghanistan ikke er trygt. Vi ville prøve å få nordmenn til å forstå vår situasjon.
Vi ville få regjeringen til å forstå vår situasjon. De skjønte det ikke.
Derfor gikk vi asylmarsjen i 2007. Vi ville snakke direkte med folk. Vi ville bli kjent med folk. Vi ville fortelle om vår situasjon. Vi ville få dere til å forstå, med HJERTET, hvordan vi har det.
Vi håper at deres HJERTER vil banke så høyt for afghanernes sak, at den norske regjeringen hører og gir oss de rettigheter vi har som mennesker-gir oss våre menneskerettigheter.
|
top |
| 2007-07-02 13:07:36 |
Et norsk skuespill, type tragedie |
Den lange marsjen er over
Et norsk skuespill, type tragedie
Tekst og foto: Tor Cederkvist
Akt 1 (20. juni, verdens flyktningdag, kl. 2155)
Sted: Foran Stortinget
Medvirkende:
42 fredelige afghanske unge menn
15-20 norske støttespillere og ca. 50 nysgjerrige
Afghanerne har plassert sine ferdig pakkede ryggsekker på gresset, og sitter selv
på scenekanten klare til å følge den politimann man antar vil ankomme for å føre
dem bort.
Akt 2 (midnatt)
På scenen:
42 fredelige afghanske unge menn
15-20 fredelige norske støttespillere
Noen sover, andre prater lavmelt sammen. ”Så har de likevel såpass skam i livet
et de lar oss i fred denne spesielle dagen?”
Akt 3 (klokken 0045)
I kulissene:
1 kommandobil
14 patruljebiler
1 ambulanse(!)
1 stor buss (”Ikke i trafikk”)
40-50 blåskjortekledde politikonstabler (med svarte hansker!)
12 konstabler i full sort uniform
2 konstabler til hest
Akt 4 (0047)
Et kommandorop, og de blåkledde myldrer inn over
Eidsvoll plass. To og to konstabler fører afghanerne
inn i bussen.
Ingen gjør antydning til motstand, verken afghanere
eller støttespillere. Nøyaktig slik vi har informert
politiet om under hele oppholdet på Eidsvoll plass.
1 kommandobil
14 patruljebiler
1 ambulanse
12 konstabler i full sort uniform
2 konstabler til hest
må konstatere at de med fordel kunne holdt seg
hjemme. ”Sjefen” som har satt det hele i scene må
innse at han/hun har skutt fullstendig skivebom.
Spørsmål; er det slik vi skal disponere knappe
politiressurser i en by som preges stadig mer av
vold og tung kriminalitet?
Akt 5 (klokken 0115)
De 20 supporterne, utstyrt med de etter hvert velbrukte flaggene ”Send oss ikke
tilbake i krigen”, begir seg mot Grønland politistasjon – endeholdeplassen for
bussen som ikke
er i trafikk. Et
stille tog, slik
hele denne
marsjen har
vært. Noen
gråter, noen
mumler stille
eder over et
samfunn vi
skammer oss
over å være en
del av.
Festen er over
Tungt – på begge sider av ruta
Akt 6 (klokken 0200)
Støttespillerne ankommer Grønland politistasjon. Her er allerede en håndfull
supportere som har blitt underrettet via telefon/SMS.
Vi får vite at ca. 20 afghanere nå befinner seg inne på politistasjonen – ca. 20 er
allerede plassert i to minibusser og transportert til Trandum for øyeblikkelig
utsendelse.
Noen begynner å gråte igjen, andre gjentar sine forbannelser. Høyere.
Akt 7 (klokken 0230)
Den første av de arresterte kommer ut, til taktfast klapping fra støttespillerne.
Med noen minutters mellomrom kommer de andre 20. Politiet sier at nå er ingen
flere på stasjonen, og ber oss fjerne oss. Vi etterkommer anmodningen – rolig og
verdig som alltid.
Akt 8 (klokken 0300-0400)
Toget beveger seg tilbake
mot sentrum. Langsomt,
stille. Vi er slitne, sorgfulle,
forbannet, frustrerte. Det er
vondt å se Zahir. Så fortvilet
har jeg aldri sett ham de 15
dagene jeg har vært
sammen med dem. En leder
som satset alt på ett kort –
at det norske samfunn ville
vise en viss raushet og et
humant ansikt. Han tok feil. I
løpet av minutter har han
tapt halve flokken sin. Men bare
halve – slik også det ansikt Norge
nå viser ham bare er halve Norges ansikt. Byråkratenes og regjeringens
prestisjeknugede, inhumane ansikt. Den andre halvparten av Norges befolkning
har vist ham og hans menn et annet, et medmenneskelig og deltagende ansikt.
Noen av dem går sammen med ham nå, de siste skrittene på den lange veien.
Jeg vet han setter pris på det.
Fri – for en kort stund |
top |
| 2007-06-24 12:20:16 |
ETTER ASYLMARSJEN- RAPPORT FRA EN PANTER TANTE I UROPATRULJEN FOR ASYLSØKERE I TRONDHEIM |
Lørdag 16 juni kom asylmarsjen frem til sitt endelige mål, Oslo.
Afghanerne slo seg ned utenfor Stortinget og Zahir Athari sa:
"Vi har ingen steder å dra. Vi ønsker ikke å leve i skjul som kriminelle. Vi vil bli her inntil politikerne behandler vår sak på en anstendig måte, for oss og for Norge".
Panter Tantene Kari og Berit, som hadde vært med på siste del av marsjen fra Furusteh til Oslo, sa farvel og på gjensyn henholdsvis 17 og 16 juni. Vi dro til Trondheim. Våre urolige hjerter banket.
Vi troddde at politikerne i de minste ville TALE med afghanerne, som da hadde gått 650 kilometer for å BLI HØRT, i de kommende dagene.
Onsdag 20 juni var Berit, en av Panter Tantene, tilbake i Oslo (Møter og div jobb).
Denne dagen var Verdens Flyktningedag. Afghanerne hadde aller nådigst får sove utenfor Stortinget siden 16 juni, men på denne dagen hadde de fått beskjed om å forlate området inne kl 2200.
Alle var triste, for hvor skulle afghanerne dra?
Ingen politikerne hadde på dette tidspunkt åpnet munnen og støttet deres krav om "IKKE SEND OSS TILBAKE TIL KRIGEN".
(Og sånn er det fortsatt. SV, SP ol har kommet med noen vage halvhjertede støtteformuleringer, men ingenting er behandlet i Stortinget... og nå har Stortinget tatt ferie!)
Kl 2200 ble det servert mat, og afghanerne, med en svært alvorlig trussel hengende over sitt hode, passet på at vi, de norske støttespillerne fikk mat og drikke og hadde det bra.
(Assosiasjonen går til et kjent bilde med religiøst motiv)
Personlig satt jeg sammen med flere afgharne som leste høyt fra norske bøker fra det lille minibibliotektet som Trondheim Bibliotek ved Lisebeth Tangen, hadde donert i starten av asylmarsjen.
Zahir Athari holdt en tale, der han oppfordert alle til å forholde seg rolig, men samtidig uttrykte han stor sorg over at ingen politikere hadde kommet dem i møte.
Jeg klarte ikke ta farvel med alle som jeg har gått 13 mil av asylmarsjen sammen med. Så til alle: Jeg sier ikke farvel, for vi må håpe til det siste at dere får bli. Dere er noen av de fineste menneskene Panter Tanter har møtt!
Jeg forlot området kl 2310. Noen timer etter kom 50 politi og tok alle med i en buss. 20 ble sluppet fri, over 20 ble arrester. Disse var:
Senatorzade Mohd Amin
Noori Gholamjilani
Mohammadi Abbas
Ghulami Reza
Karimi Mohammad Ali
Sayed Ziauddin
Hashemi Sajd Ali
Nazari Nemat
Norozi Farhad
Ahmadi Muhammed
Moradi Joma
Shojai Mustafa Karim Bakhsh
Mahammodi Anwer
Valimohammad Ahmadshah
Samimi Jamal
Vahidi Golhosein
Mohammadi Mohammad Ali
Nasrullah Mohammad Mosa
Rahnani Khadim
Ahmadi Zolfagar
Mohammadi Khaligh
21 juni, dagen etter natten da afghanerne ble arrestert.
Mange gikk rundt i Oslo og andre steder. En Panter Tante gikk handlingslammet og gråtekvalt rundt i Oslo´s gater. Hun klarte ikkeengang å oppsøke noenforlag hun hadde påplanen å oppsøke i forbindelse med ett av Panter Tanter sine prosjekt "En kvinnelig frelser og romaniifolket"
Igjen viste afghanerne seg som sterke og som de som stadig finner måter å kreve at demokratiet skal være aktivt i Norge. De inviterte til markering utenfor Stortinget kl 1800 21 juni.
EN FEIG STORTINGSPRESIDENT:
21 juni, kl 1745 ble høytalerne rigget.
Folk strømmet til plassen nedenfor Stortinget.
Da ser Panter Tante Berit at Stortingspresident Jagland(DNA) går ned trappen fra Stortinget. Han går ned til Løvebakken (plattået over der folk har samlet seg.) Han vet tydeligvis ikke at det er en demonstrasjon i emning. Plutselig skjønner han det. Berit ser at han skynder seg å komme i skjul bak de tykkeste mursøylene langs gelenderet på Løvebakken, slik at vi.. folket.. ikke skal se han. Der står han musestille i to, tre minutter, inntil en sort bil kommer kjørende frem og en sjåfør åpner døren for han og JAGLAND synker ned i de dype setene.
ET YNKELIG ØYEBLIKK SOM UTTRYKTE POLITIKERNES FEIGHET!
THE KINGS OF THE ROAD
kl 1800 kom de afghanerne som var sluppet fri, med sine flagg som de har båret hele vegen fra Trondheim til Oslo, med sine sekker som de har båret den samme vegen og med bilde av hver av de som er fengslet og som sitter på Trandum, med trusselen om snarlig utsendelse over hodet.
Assosiasjonen gikk til alle mødrene rundt i verden som også bærer bilder av sine kjære, stiller seg på plassen foran sine respektive parlament og roper ut: "Hvor er våre sønner, hvor er våre brødre."
22 juni gjorde Berit Rusten en jobb på DET NORSKE TEATERET. Det teateret ligger 2 minutter fra Oslo TINGHUS, der rettsmøtene forgikk på torsdag 21 juni og freag 22 juni, mot de som ble fengslet 20 juni og som sitter på Trandum med trussel om utsendelse over hodet.
Hjertet var revet i to, og kl 1445 rev Berit seg løs fra BLACKBOKSEN og styrtet bort til LIVETS DRAMA. Jeg fikk med meg deler av disse tre sine saker.
Vahidi Golhosein
Sayed Ziauddin
Mohammadi Abbas
NORGE- DER RETTSSYSTEMET KUN ER STATENS ELLER I DETTE TILFELLE Bjarne Håkon Hanssen, Rieber Mohn og SKJEGGESTADS FORLENGEDE PAPEGØYESTEMME
Sakene dreide seg formelt kun om det var forsvarlige å slippe afghanerne fri, eller om de da ville gå under jorda, inntil de skulle sendes ut.
Forsvarsadvokatene til alle tre påviste at INGEN AV DE TRE HADDE PRØVD Å LEVE I SJUL. AT DE GJENNOM ASYLMARSJEN TVERT I MOT HADDE UNDERSTREKET AT DE IKKE ER KRIMINELLE OG DERFOR IKKE VIL LEVE UNDER JORDA. DE ER MENNESKER OG KREVER I FULL ÅPENHET EN BEHANDLING UT FRA MENNESKERETTIGHETENE.
MOHAMMADI ABBAS understreket at han var blitt filmet av en afghansk TV-stasjon i en kristen kirke (Eisteinkirka) og at dette at han hadde oppholdt seg i denne kristne kirken var nok til å risikere dødsstraff i Afghanistan.
DOMMERNE for disse sakene, har i virekligheten makt til å DØMME OVER DERES LIV OG DØD.
Ved å sende dem tilbake til Trandum, støtter de opp om det utrulige hastverket Skjeggestad, Riber Mohn og Bjarne Håkon Hanssen har med å markere sin makt og sin "RETT " og tvangsreturnere afghanerne så fort som mulig. Alle skjønner at afghanerne har TIDEN på sin side. Dess flere uker som går, dess mere dokumentasjon vil det komme på at DE NORSKE POLIKERNE gjør grove brudd på menneskerettighetene ved å sende afghanerne tilbake til krigen og dess større vil bevegelsen som støtter afghanerne bli.
Disse dommerne som hersker over liv og død viste en utrolig respektløshet for mennesker. De satt og gjespet under rettsmøte, de slurpet i seg kaffe, de gadd så vidt å åpne munnen da de leste opp domskjennelsen og det verste, de leste de samme SKRIVET ORDRETT for alle sakene.
Forsvarer og dem det gjaldt sine ord ble ikke vektlagt i det hele tatt. Alle afghanerne har selvsagt en forskjellig historie og skal behandles som enkeltpersoner. DETTE SKJEDDE IKKE I DE TRE SAKENE JEG FIKK MED MEG.
JEG ER SKREMT OVER NORGES RETTSSYTEM
Til Dommerne er følgende å si:
TILGI DEM IKKE... DE VET HVA DE GJØR.
Berit måtte utbryte til en av dommerne:
"Du hadde passet bedre i en iransk rettsal!"
Alle afghanerne anket sine saker, og dommerne mumlet noe om at ankene blir behandlet på mandag 25 juni og tirsdag 26 juni. Berit vendte tilbake til Trondheim med troen på at alle i alle fall har TIDEN frem til anken er behandlet, før noen tvangsutsendelse ville finne sted.
Forskrekkelsen var overveldende da media meldte at 15 afghanerne skulle sendes ut allerede lørdag 23 juni... på St. Hansaften.
St. Hans aften som fra gammelt tid var et symbol på et vendepunkt.. og dagen da det du sår, er det du skal høste..
Kjære politikere. det ser møklt ut for dere. som undergraver demokratiet og skaper forakt for politikere gjennom den måten dere har taklet asylmarsjen og afghanernes sak på..
Heldivis tok biskop Kvarme affære ovenfor Skjeggestad (direktøren for UNE.. eksekusjonsinstansen innen innvandringsfeltet). Biskop Kvarme, som hadde sittet i møte med fortvilte afghanere samme kveld, opplyste om at det finnes konvertitter blandt afghanerne og at en afghansk TV kanal hadde filmet asylmarsjen i Eisteinkirka og at dette var nok til at riskioen for dødsdommer i Afghanistan var påtakelig.
Konvertittpoenget var allerede presentert i Klassekampen samme dag(da gjaldt det konvertitter fra Islam og til en sosialistisk overbevisning). Dette med Eistein kirka var blitt undertesket i rettsalen samme dag og informasjonen har også vært å lese påwww.asylmarsj.no.
En biskop måtte til for å få Skjeggestad til å stoppe tvangsutsendelsene av de 15 på lørdag 23 juni. Og alle hjerter gleder seg og alle skjønner at nå må vi jobbe enda hardere med støttearbeidet, overalt i landet og ovenfor alle.
KAMPEN FORTSETTER.
SKJEGGESTAD. RIEBER MOHN OG BJARNE HÅKON HANSSEN MÅ GÅ!:
Skjeggstsad gikk raskt ut og underminerte Biskop Kvarmes informasjon. Se www.asylmarsj.no der Zahir Athri understreker presisjonen i Kvarmes uttalser.
Vi kan ikke vente bedre fra Skjeggetad.
Her følger en berabeidet versjon for iscenesettelse, gjort av Panter Tanter, av Skjeggestads uttalelser:
Tekst fra Morgenbladet 25-31 august 2006 med Terje Skjeggestad.
Y er Skjeggestad!
REGELRYTTEREN (overskriften i Morgenbladet)
X: Hvorfor erdet så viktig å få sendt dem ut?
Y: Det er slett ikke viktig.Men når noen førts harfåttavslag, da er det viktig at den beslutningen gjennomføres så rask som mulig.
X: Politiet tør ikke dra dit de sendes. Kommentar!
y: Det er ut fra sikkerhetsforskriftene. Vi ønsker alle regler og forskrifter velkommen.
x: Erdagens situasjon uklar?
y: Nei.
Hvis myndightene gir oss en regel, så følger vi den.En regel vil spare oss for mye tid.
x: Er du redd for å ta feil?
Y: Nå er det ikke jeg som tar disse avgjørelsene om hvem somskal sendes ut.
X: Men er du aldri redd for å forsvare beslutninger som i ettertid visers eg å være gale.
Y: Jeg har selvsagt vært redd for at myndightene skulle ta alvorlig feil de 18 årene jeg har virket i feltet.
Men jeg har enda ikke sett ett eksempel på dette.
EN MANN SOM IKKE INNRØMMER EN FEIL PÅ 18 ÅR, KAN IKKE TILLATES Å BRUKE PARAGRAFTER TIL Å STYRE ASYLPOLITIKKEN.
Hjertlig Berit Rusten
Se: www.pantertanter.com
PS:
Om noen synes det er rart at det er så mye om Asylmarsjen og så lite om andre scenekunstprosjekter på Panter Tanter sin hjemmeside akkurat nå, er det bare en ting å bemerke.
LIVETS DRAMATIKK TAR FOR ØYEBLIKKET OVER.
PANTER TANTER KOMMER TILBAKE MED INFO OM TRE PROSJEKTER SOM VI SKAL GJØRE I SOMMER OG ETT STORT PROSJEKT FOR HØSTEN NÅR POLITIKERNE HAR SNUDD I AFGHANER-SAKEN
top |
top |
| 2007-06-19 15:51:54 |
RAPPORT FRA INNMARSJENTIL OSLO |
Uropatruljen for asylsøkere og de to Panter Tantene Kari og Berit, deltok på innmarsjen inn til Oslo.
Ved Furuseth talte presten og SV og spanderte lunsj.
På vegen sørget de samme for vannmelon og vann.
VedHellsfyr tok mere enn hundre imot med applaus.
Noen afghanere kom med is.
Vi marsjdeltakere pynta oss med blomster og kvister av trær. Dette bar vi inn tilOslo.
Biskop Kvarme tok i mot og ga sin uforbeholdne støtte og et varm måltid.
Og alle sang "O du som mette liten fugl"
Marsjen tok en runde til Jacobskirka, hvor en kurdisk iraker har sultestreiket på tredje uken. JEG VIL LEVE. JEG ER ET MENNESKE, sier han.
Å marsjere inn ved Stortinget, var stort.
DE HADDE KLART DET.
Det var taler i fleng og kultur med Sissel,Martin, Baran, Bugge W og Nabi Dilnewas.
Zahir Athari sa: Vi har ingen steder å gå. Vi blir her ved Stortinget. Vi vil ikke lengre leve som kriminelle, under jorden.
Så, nå er ASYLMARSJ-deltakerne utenfor Stortinget.
Og Rieber Mohn, Bjarne Håkon Hanssen og div er i en boble som IKKE ER I SAMSVAR MED
DEN STØTTE ASYLMARSJEN HAR FÅTT.
Uansett
De /VI som har marsjert, har fått noen erfaringer og nye dimensjoner i deres/våre liv.
De vil vi alltid bære med oss.
|
top |
| 2007-06-11 10:45:35 |
RAPPORT FRA UROPATRULJEN FOR ASYLSØKERE I TRONDHEIM sin tredje helg i asylmarsjen. |
Asylmarsjen har gått i nesten to uker siden vi forlot dem ved Eisteinkirka 28 mai. Da var det snø.
De dagene vi deltok på marsjen denne helgen (7 til 10 juni), var det tropisk varmt. (30 grader i skyggen).
Likevel går marsjdeltakerne i åtte til ti timer hver dag. Og de har fått et høyt tempo.(De har lovet at siste etappe inn til Oslo, skal tilpasses alle som ikke har fått den trening de har).
Det skjer noe hele tiden under marsjen.
Det som går igjen er:
Idealister, spesielt fra kirken, stiller opp på alle stedene og sørger for innkaverting og matservering.
Afghanrene på de lokale stedene stiller opp, lager afghansk mat og gir inspirasjon.
Noen tilbyr marsjen vann og en samtale. F.eks et eldre ektepar mellom Stange og Tangen, som viste seg å snakke persisk, som også er et språk som afghanrene bruker (i aghansk versjon).
Underveis applauderer folk. Folk står i hagene sine, vinker og noen roper: "Vi håper dere får bli"!
Afgharerne blir invitert til teaterforestillinger, omvisninger av ulike slag (se www.asylmarsj.no)
Etter en dagsmarsj, litt mat og dusjing, er det tid for fotball, andre spill, lek , bading, sang, musikk, dansing og mye latter etc.
Det er veldig sterkt å oppleve denne livsgleden, da mange av marsjdeltakerne i flere år, bare har vært konsentret på sin vanskelige situasjon som såkalt "illegal" eller i uvisshet over svar fra Bjarne Håpkon Hanssen. De har ikke sovet om natten, de har ikke hatt rom til å leve slik ungdommer skal. På denne marsjen tar de sin ungdom tilbake.
Det som slår alle som kommer inn i marsjer, er hvor godt organisert den er. Noen ganger ser det tilsynelatende kaotisk ut, men visp, i løpet av noen minutter er maten på bordet eller matpakkene leveres ut eller det er ryddet og vasket og alle står klar til de neste timer med marsjering, med fanene høyt hevet "IKKE SEND OSS TILBAKE TIL KRIGEN!
DET KOSTER AFGHANERNE MYE Å GÅ DENNE MARSJEN.
DET KOSTER ALLE SOM DELTAR NOE Å VÆRE MED.
Samtidig blir alle som kommer i berøring med marsjen oppmersom på den kraften afghanerne representerer.
Alle lar seg berøre. Alle vil bidra!
Uropatruljens deltakere har bidratt på ulikt vis.
Panter Tanter Kari (som gikk fra Lillehammer til Hamar) har hatt kontinuerlig norskundervisning mens marsjen går. Og afghanerne lærer fort og er lærevillige. De kan mange norske regler og rim, som de stadig presenterer mens svetten siler.
Vigdis, som besøkte marsjen på Hamar,hadde også norskundervisning. Mange av afghnarene er svært gode til å snakke norsk, men de kan ikke lese bokstavene. Natt til søndag sovnet undertegnede ca kl 2. Som en bakgrunnsstøy hørte undertregnede mens hun sovnet inn, fortsatt Vigdis som underviste tre, fire av marsjdeltakerne. Fortsatt var de åpne for mere lærdom. Og etterpå startet de på med et strikkeprosjekt som har gått under hele marsjen
Undertegnede, Panter Tanter Berit, har hatt nok med å gå i varmen. Men, klarte å få guttene på beina,slik atde fikk gitt pilegrimspresten i Hamar, Arne Bakken, afghanernes korversjon av TIL UNGDOMMEN av Nordahl Grieg, utenfor Stange kirke. Og Arne Bakken dro fra asylmarsjen , med et hjerte som banket for afghanerne.
Asylmarsjen går inn i den siste uka. Marsjdeltakerne er fysisk sterke, ikke svake og utsultede som etter sultestreiken. De er veldig tydelige på at Bjarne Håkon Hanssen ikke skal få lure dem denne gange. Samtidig er de svært bestemte på at de vil bli tatt på alvor. Politikerne må være innstilt på en dialog med dem.
Uropatruljen og Panter Tanter sier: Afghanerne går denne marsjen for å forsvare sine menneskerettigheter. De går også for å forsvare og levendliggjøre et demokrati i Norge. Om politikerne ignorerer deres innsats, sier dette ALT om et demokrati som bare funger på papiret og en politikerkategori som ikke tar på alvor, folkets signaler om at afgharene må få bli.
Panter Tanter Berit Rusten hadde med en artikkel om HUNGERSMARSJEN fra 1932, som også gikk fra Trondheim til Oslo. Asylmarsjen er således historisk. Det er 75 år siden siste gang noen mennesker hadde styrke, vilje og var i så desperat situasjon at de gikk denne strekningen.
I Hungersmarsjen var 60 stk med på hele marsjen. Ved innkomsten til Oslo ble de tatt i mot av 10000. Om det ikke blir så mange, er det likevel svært viktig for afghanerne som går marsjen, at mange tar i mot dem på siste etappe inn til Oslo. Hvor den går fra, ruta og ankomst vil bli lagt ut på www.asylmarsj.no innen torsdag.
Uropatruljen for asylsøkere prøver å organisere en buss Trondheim- Oslo på fredag 15 juni kl 1500, slik at mange fra Trondheim kan delta på marsjen inn til Oslo på lørdag. Bussen går tilbake søndag ettermiddag kl 1600.
Bussen blir subsidiert av LO i Trondheim. La asylmarsjens innmarsj inn til Oslo bli uforglemmelig. Ofre hytteturen eller standlivets gleder denne ene betydelige og historiske dagen!
Meld deg på bussen ved å kontakte:
beritrusten@gmail.com eller
KARHUST@online.no |
top |
| 2007-06-06 08:53:25 |
PANTER TANTER PRODUKSJONER SENDER BREV TIL ALLE STORTINGSREPRESENTANTENE |
PANTER TANTER PRODUKSJONER
Olav Tryggvasons gate 5
7011 Trondheim
Tlf 73535656
Mail: beritrusten@gmail.com
Mail: KARHUST@online.no
Til Stortingsrepresentantene
19. mai-2007 staret Asylmarsjen fra Trondheim til Oslo langs Pilegrimsleden. (www.asylmarsj.no)
Om lag femti afghanske asylsøkere går mer enn 600 km for å få Norge til forstå følgende krav:
"IKKE SEND OSS TILBAKE TIL KRIGEN"
"STOPP TVANSGSUTSENDELSENE AV AFGHANSKE ASYLSØKERE"
29. mai-2007 forhandlet Norge frem en ny avtale med Afghanistan om fortsatt tvangsutsendelse av afghanske asylsøkere.
I følge leder av Menneskerettighetshuset i Trondheim, Bernt Hauge, har Norge laget "en handelsavtale med mennesker".
Panter Tanter Produksjoner (www.pantertanter.com) undres på om Stortingspolitikerne ikke har oppfattet hvor seriøst det er, når mennesker velger å gå distansen Trondheim-Oslo for å bli hørt og sett. Har dere ikke oppfattet lederen Zahir Atharis mange appeller i radio, TV og aviser, der han sier at marsjdeltakerne er BARN AV KRIGEN ?
Bør de ikke få et verdig liv i fred ?
Bør de ikke få adgang til norske skoler og utdanningsinstitusjoner ?
Hadde ikke Norge vært tjent med at de fikk muligheter til å bruke sine ressurser, som de til fulle viser at de har, gjennom å gå denne marsjen ?
Den norske befolkning som asylsøkerne har møtt på sin ferd, har opplevd dette og gitt dem massiv støtte.
Kirken har gått ut og aktivt støttet marsjen. Flere av kirkens representanter hevder at denne marsjen er det viktigste som skjer langs Pilegrimsleden dette året.
Spriket mellom denne støtten og Stortingsrepresentantenes taushet og passivitet er meget stor.
Til Stortingsrepresentantene:
Vil dere ha et ettermæle som viser en total ignoranse ovenfor en gruppe mennesker som kjemper for sine liv ?
Tror dere dere unngår historiens dom ved å forholde dere passive ?
Hvem av dere Stortingsrepresentanter tar opp denne saken i Stortinget og er beredt til ¨å forsvare afghanske asylsøkeres humane rettigheter ?
Og det er valg til høsten,
Hjertelig fra Panter Tanter Produksjoner
ved Berit Rusten og Kari Hustad |
top |
| 2007-06-05 13:58:32 |
Mulighet til å se (eller mimre over) LYSISTRATA - iscenesettelsen som ble fremført som en protest mot USA´s okkupasjonsplaner av IRAK 2003 |
LYSISTRATA
En antikrigs iscenesettelse
Som mange vil huske, samlet hele skuespillermiljøet i Trondheim
seg den 3/3/03 for en verdensomspennende antikrigsdemonstrasjon.
Verden over ble på den dagen den mer enn totusen år gamle antikrigs komedien
LYSISTRATA av ARISTOPHANES oppført,
i protest mot den forventede amerikanske invadering av Irak.
I Trondheim gikk Teater Fusentasts Jaap den Hertog og Trøndelag Teaters Øyvind Brandtzæg sammen om å arrangere en godt besøkt offentlig lesning av stykket i Teaterkafeen på Trøndelag Teater.
Hovedrollen som Lysistrata ble gjort av Ingrid Bergstrøm, Teatersjef Cathrine Telle leste sceneanvisningene, og oppførings sterkeste innslag sto Pantertantene for: som “Koret” sang og danset de flerstemt sin rolle.
Film- og Video produsent Randi Størseth gjorde opptakene av forestillingen som er med i dokumentaren som nå skal vises i Trondheim.
Torsdag 21/6/07, kl. 17:30 på Teaterkaféen:
MICHAEL KELLY
fra Aquapiofilms, New York,
kommer til Trondheim ens ærend for å
vise sin filmdokumentar
OPERATION LYSISTRATA
på Trøndelag Teater. |
top |
| 2007-06-05 13:55:07 |
PANTER TANTER PRODUKSJONER FÅR EN PRIS |
Utdeling av Equalitaspris i Trondheim
Sted:
Verkstedhallen på ”Svartlamon”. Biskop Grimkjellsgate.
Tid:
Tirsdag 5. juni klokken 15.00
Pressen er velkommen til å overvære overrekkelsen.
NRK. Adressa TV, Adresseavisen, VG, Dagbladet, NTB er invitert
Likestillings- og diskrimineringsombudets Equalitaspris går til Åge Aleksandersen, idrettsutøver Stig Morten Sandvik og Panter Tanter
Disse har utmerket seg i kampen mot usaklig forkskjellsbehandling og diskriminering av forskjellige grupper som innvandrere, homofile og handikappede. Equalitasprisen er en del av Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås Bevisstkampanje. Målet er å gjøre folk bevisste sine egne holdninger og handlinger i forhold til usaklig forskjellsbehandling overfor dem som faller litt utenfor den ”godtatte normen”; hvit heterofil, kristen og frisk mann mellom 25- 35 år. Åge Aleksandersen får prisen for sitt engasjement mot urettferdighet og undertrykkelse av homofile, tatere og andre minoritetsgrupper. Stig Morten Sandvik er et foregangbilde for andre med nedsatt funksjonsevne med sine mange medaljer i svømming. Panter Tanter har gjennom sine forestillinger satt søkelyset både på nasjonale - og etniske minoriteter.
|
top |
| 2007-05-31 13:39:47 |
ÅPENT BREV FRA EN MARSJDELTAKER |
Asker, 31 mai 2007
Åpent brev
I 10 dager har jeg fulgt pilgrimsleia fra Trondheim til Hjerkinn sammen med afghanske flyktninger. De går denne marsjen for å sette fokus på sin og sine landsmenns situasjon i dag. I dag har vi en praksis i Norge der de aller fleste afghanske asylsøkerne får avslag på sine søknader. Selv de som har sittet på mottak og ventet på en avklaring i 3-4 år blir avvist. I ventetiden får de ingen norskopplæring eller annen type meningsfylte aktiviteter. Likevel har mange lært seg såpass norsk at jeg har kommunisert godt med dem underveis.
Hvorfor jeg har gått med dem? Da jeg besøkte flyktningene foran Domkirken i fjor under deres sultestreik, gjorde det sterkt inntrykk på meg. Jeg tror nemlig ikke at noen setter i gang noe så dramatisk som en sultestreik uten at det er en dyp overbevisning om at det er det eneste som kan hjelpe. Jeg ble vitne til kraftløsheten som slo dem etterhvert, til lukten av ketose, men og til viljestyrken som gjorde at de likevel fortsatte. Jeg fulgte godt med i media på myndighetenes behandling av de deltakende og deres støttespillere. Mitt forestillingsbilde av Norge ble endret gjennom dette og det som har skjedd for de afghanske flyktningene i ettertid. I det året som har gått har det bare strammet seg til for dem. Jeg kan ikke se på dette uten å gjøre noe, kan ikke kalle meg et medmenneske, uten å reagere.
Afghanerne har levd med okkupasjon og krig i mer enn hundre år. I dag vet vi en del om hva dette fører med seg. Min mann laget en film om bombeofrene på Holen skole på Laksevåg under 2.verdenskrig. Det som kommer fram i intervjuene med dem som var barn den gangen, er hvor vanskelig de har hatt det i de 60 årene som har gått. Bombeofrene fra Laksevåg fikk ikke hjelp. Nå vet vi mer og har metoder for å bearbeide traumer. Vi vet også at krigstraumer ikke går over av seg selv. Men hvem skal hjelpe afghanerne?
Afghanerne er på mange områder lik oss. Vi kommer fra et fjelland, det gjør de også. Jeg opplevde under marsjen at mye av det vi har mistet i vår kultur har blitt ivaretatt blant afghanere. De flyktningene jeg møtte var svært arbeidssomme. Logistikken på måltider, rydding og avgang var imponerende. Jeg ser ikke så lett for meg en gruppe "norske" mennesker som jobber så raskt og ivrig. Marsjdeltakerne er en sammensatt gruppe; de har noen som kan massere, noen som kan synge, noen som trener de andre og strekker ut etter en lang dags marsj, noen som lager mat, noen som plastrer vonde bein og noen som har oversikt over de andre.
Tenk om vi kunne ha gitt dem skolegang mens de oppholder seg i Norge! De ber nemlig ikke om varig opphold i Norge, bare trygghet så lenge krigen raser i hjemlandet. Alle de jeg har snakket med underveis sier at de vil tilbake når det blir fred. Da vil landet trenge dem. Afghanistan vil også trenge noen som har tro på og erfaring med demokrati og kan noe om gjenoppbygging. Jeg ser for meg hvordan de kan ta imot skolegang og få utviklet sine evner, med en dyp motivasjon som drivkraft. Og hvis de får jobbe og lære seg noe her, er jeg sikker på at de også hjelper sine hjemme, underveis, dersom det er mulig.
Jeg har hørt noen si at de kan dra tilbake og gjøre en innsats for sitt land. Jeg tror ikke det er akkurat slik. Disse folkene har sikkert kunnet verve seg i krig, flere ganger, på flere fronter, men de har valgt å la det være. Krig er ikke noe som noen kan vinne på. Dette blir tydeligere og tydeligere for meg.
Jeg har sett en sammensetning av smerte og overlevelseshumor, jeg har sett dyp fortvilelse i øynene og ansiktsuttrykkene, jeg har opplevd hvor takknemlige de har vært når jeg har brydd meg om deres gnagsår eller begynnende forkjølelse. Disse folkene har blomstret opp, de har tint opp på tross av kulden i fjellet, og ansiktene har åpnet seg. De har fått gå i frisk luft og derved selv tatt hånd om den farlige passiviteten fra mottakene. De har gått samlet og tatt grep om den stadige redselen for å bli tatt av sivilt politi. De er i ferd med å finne fram igjen til en verdighet som står langt høyere på den moralske skalaen min enn den som den offisielle norske holdningen formidler. De går for å vise at et menneske er et menneske, uansett hvor man ble født.
Jeg ber derfor om støtte. Jeg ber om åpne ører, øyne og hjerter, jeg ber om vilje til kontakt. De ber ikke om å få ting opp i hendene. De vil gjøre en innsats. Det viser de ved å gå den lange veien. Jeg ønsker at mange nordmenn kommer seg opp av godstolen, går dem i møte og går en etappe sammen med dem!
Hilsen
Inger Ellen Kolbjørnsen
Asker
|
top |
| 2007-05-28 17:46:05 |
Rapport fra "Utopatruljen for Asylsøkere" sin deltakelse i 2. helg av ASYLMARSJEN - Ikke send oss tilbake til krigen! |
NB NB NB: Konto for støtte er endret til 6067.1167.220.
I pinsehelgen dro Uropatruljen for Asylsøkere, med to Panter Tanter , ansvarlig for strikkeprosjektet "en estetisk dimensjon", 7 afghanere og to irakere fra Sandmoen asylmottak til Oppdal for å slutte oss til Asylmarsjen. Uroptaruljen oppforder flere til å støtte marsjen, med penger, politiske støtteuttalelser, kreative innspill for å få regjeringen og Bjarne Håkon Hanssen til å STOPPE TVANGSUTSENDELSENE av AFGHANSKE ASYLSØKERE.
Oppdal fredag 25 mai:
Marsjdeltakerne hadde vonde bein, men strålte av frisk luft og inspirasjon. Etter en 8 timers mars, dursjet de og noen spilte fotball i tre timer.
Flyktningekonsulenten, kirken og afghanere på stedet hadde laget et deilig afghansk måltid. En mann fra Svorkmo hadde blitt med på marsjen derfra, med eget flagg og et stort engasjement.
Utover kvelden var det sang, dans og trakteringa av ulike instrument, afghanske instrument, gitar og piano.
Oppdal-Drivstua lørdag 26 mai:
Etter en symbolsk markering på Oppdal, med dekning fra lokalavisa, gikk marsjen til Drivstua.
Marsjen tok ca 8 timer. Damene fra Oppdal, Gro og Mildrid m.f. kom med epler da vi nesten fra fremme, noe som gav guts til å gå det siste stykket. Marsjen har med en kapasitet på kickboxing og han hadde skikkelig utstrekning, for alle, da vi kom frem. Så var det å sette opp telt nede ved Driva. Bålet ble tent, te ble laget og matansvarlig tryllet frem kyllig til alle. Det var sang og dans og samtaler av ulikt slag.
Marsjen preges av at asylmarsjen er veldig bra organisert på det meste, alt fra mat, overnatting til sikkerhet når marsjen må gå langs E6.
Overnattingen ved Driva var i telt for de fleste. Ullgensere etc kom godt med. Det var rimfrost på gresset og teltene om natta.
Drivstua- Eysteinkirka søndag 27 mai:
Etter en relativt kald natt i telt (rimfrost på bakken og på teltene), var det Tai Chi og frokost. Denne dagen varte marsjen 8, 5 timer.
På Kongsvoll traff marsjen et følge som hadde storfeiring der. Marsjen stoppet opp og følge fikk snakke med marsjdeltakerne.(mens en moskusokse beitet fredelig 200 meter unna). De norske ble tydelig imponert og rørt. Og det er det som skjer. Alle som møter marsjdeltakerne, lar seg berøre. En fra følge sa:
"Gjennom å gå denne marsjen viser marsjdeltakerne ikke bare hvor LIVSviktig det er for dem å ikke bli sendt tilbake til krigen i Afhganistan, men de viser oss at de har guts og ressusser, som vi i Norge burde ta i mot med takknemlighet".
I Eysteinkirka tok presten for Dovre i mot... prest Dahl. Han overbrakte en hilsen fra biskopen i Hamar som ga støtte til marsjen. Det var veldig inspirerende. I det hele tatt skal kirka ha skryt for å ta i mot og støtte asylmarsjen på en svært verdig måte.
En Afghansk TV-stasjon var møtte frem for å dekke marsjen og BBC Arabic skriver om marsjen.
(Se under).
Uropatruljen for asylsøkere´s urolige hjerter banker for disse guttene og unge mennene som har levd med KRIGEN i hele sitt liv. Hjertene banker urolig når vi får høre alle de personlige tragediene de har gjennomlevd. F.eks historier om hvordan det går når Taliban tvinger folk fra landsbyer til å bli med i Taliban.
Vi er fulle av beundring for den generøsitet og menneseklighet DE viser oss, til tross for de erfaringer livet har gitt dem. Vi lærer mye om storpolitikk av dem. F.eks det dobbelmoralistiske i at myndighetene i Kabul overnfor Iran har presisert at det ikke er trygt å sende afghanske asylsøkere tilbake til Afghanistan, samtidig som man ovenfor Norge understreker, at det er trygt å sende asylsøkere tilbake.
Panter Tantene er imponert over den sangen, musikken og dansen de fremviser underveis og er allerede i gang med planleggingen av en stor forestilling som kanskje kan formidle den kapasiteten disse marsjdeltakere representerer.(idestadium)
Om du vil delta, ta med alt du trenger for din deltakelse (sovepose, mat, plaster etc etc). Ruta finner du på www.asylmarsj.no
Uropatruljen vil sannsynligvis delta med en minibuss som kjører til helgeetappen neste helg (1-3 juni). Minibussen vil sannsynligvis fylles opp av afghanere fra Sandmoen asylmottak som vil delta i marsjen. Uropatruljen arbeider med å få støtte fra LO i Trondheim til en stor buss som kan delta på siste helg av asylmarsjen, 15-16 juni.
top |
top |
| 2007-05-25 08:12:34 |
Asylmarsjen vokser og blomstrer. Snart høres kravet over DOVREFJELL: "IKKE SEND OSSTILBAKE TIL KRIGEN" |
UROPATRULJEN FORASYLSØKERE I TRONDHEIM SLUTTER SEG IGJEN TIL ASYLMARSJEN
Uropatruljen for asylsøkere i Trondheim bidro med å ta imot afghanrene i Trondheim fredag 18 mai, var med og arrangerte markeringen på torget 19 mai og deltok i marsjen fra Nidaros til Iian( 19 mai) og fra Lian til Øysand (20 mai)
Utopatruljen for asyløkere i Trondheim drar med en minibuss til Oppdal på fredag for å gå sammen med afganerne fra Oppdal til Kongsvoll (to dager). ASYLMARSJEN- IKKE SEND OSS TILBAKE TIL KRIGEN!
Vi har med pilgrimsprest Rolf Synnes som sjåfør, flere afghanere og andre asylsøkere fra Sandmoen asylmottak og noen PanterTanter. Vi har med noen sett superundretøy donert fra G Sport i Trondheim, litt mere varme klær (men de kommertil å trenge mere over fjellet) masse brød fra GODT BRØD, sjokolade i sekker med sjokolade, donert gjennom LO TEATER TRUPP, et minibibilotekt doner av sjefen på Trondheim Folkebibilotek Lisbeth Tangen. Bøkene er noe Afghanerene selv har ønsket for å lære mere norsk. Vi har også med et SANGhefte med ulike sanger på norsk. Dette er også ut fra aghanernes eget ønske om å lære norsk. OG SANG GIR ENERGI OG KRAFT. Vigdis, en fra Uropatruljen, som er ansvarlig for strikkeprosjekt (se vedlegg "en estetisk dimensjon)), har med ekstra garn og strikkepinner.
Kulturen blomstrer på asylmarsjen, syntesaiser, et afrikansk klimpreinstrument, munnharper, et afghansk instrument og en fløyte gjør susen. Til helgen kommer gitar, tromme og ukuleler. Det blirdans på vollene.
Håper vii sees på Oppdal fredag mellom 16-18. Hjertlig Berit Rusten
PS: Det blir kanskje minibuss også neste helg fra Trondheim.
Uroptrauljen har oppfordra LO i Trondheim til å organisere en skikkelig buss til helga Asylmarsjen vandrer siste etapper inn til Oslo (16 juni)
NB: Alle som slutter seg til marsjen, må ha med alt utstyr (sovepose,underlag , telt , mat etc selv.
ASYLMARSJEN TRENGER ØKONOMISK STØTTE:
78780619510
|
top |
| 2007-05-21 14:12:34 |
Rapport fra de to første dagene av ASYLMARSJEN... ikke send oss til krigen |
Rapport fra de to føsrte dagene av ASYLMARSJEN... ikke send oss til krigen
Fredag 18 mai:
Uropatruljen for asylsøkere tok i mot mange av afghanerne, som skulle gå ASYLmarsjen.
De ble innlosjert på Granskogen skole, der skulle de overnatte.
Etter å ha spist, kom noen av dem med teksten på "TIL UNGDOMMEN" av Nordahl Grieg. Den ville de fremføre på torgmøte 19 mai, før avmarsj. To av Panter Tantene, som er en del av UROPATRULJEN, øvde sammen med dem. Vi opplevde en enorm glede fra afghanernes side, i det å lese og lære teksten. Mange av dem har ingen skolegang fra Afghanistan De suger til seg all lærdom og er mere enn villig til å bli gode i norsk. De bestemte at de underveis i marsjen vil prøve å bli bedre i norsk ved å ha en halv time norskundervisning hver kveld (etter å ha gått mange mil). De ønsker å opprette et bibilotekt på vegen,slik at de kan lese enkle norske bøker og de vil lære "TIL UNGDOMMEN" utenat. I Oslo vil de synge "TIL UNGDOMMEN" og vi håper at Herbjørg Kråkevik (som de har opptak på i ipodene sine på akkurat denne sangen), vil synge sammen med dem.
Lørdag 19 mai:
Afghanerne kom med sine flagg "Ikke send oss til krigen" og deltok på torgmøtet for Obiora-saken. Zahir Athari, Rolf Synnes og ei jente fra SU snakket. Afghnarene laget talekor av TIL UNGDOMMEN og en afghaner sang. Så startet marsjen opp mot NIdarosdomen og inn på pilegrimsleden. Det var et sterkt symbolsk bilde når alle afghanerne gikk en og en med flagget , opp og forbi NIdarosdomen. De fortsatte å heve flaggene sine,hele vegen til Lian. Der hadde SU satt opp Lavvoer og noen fra Kirkens Bymisjon hadde laga en svært god fiske suppe. Brød og Wienerbrød fra GODT BRØD var også svært populært. På kvelden var det sang og Vigdis fra Uropatruljen introduserte et strikkeprosjekt. Se eget vedlegg.
NÅR TROLLMOR HAR LAGT SINE ELLEVE SMÅ TROLL, har blitt en elsket godnattsang.
Søndag 20 mai:
UROPTRULJEN fulgte marsjen til Øysand. Flaggene var hevet hele tiden.
På vegen ble vi møtte av andre afghanerne,i bil, som kom med dadler, te og oppmuntrende ord. Vi besøkte OLA BORTEN MO, som var hjemme på gården på Leinstrand. Han og hans familie tok gpdt i mot oss.
Fra Øysand fulgte Rolf Synnes (som forøvrig er oppnvent til TIGERONKEL av Panter Tantene) marsjen til Buvika. Der tok kirken folk de med videre til Skaun.
Etappen 20 mai var lang. Mange har dårlige sko. De har ikke penger til utstyr selv, da mange avdem lever utenfor systemet. Dvs at Norge har avvist å gi de ASYL.
De ble tatt godt vare på i Skaun. De fikk mat av sine afghanske støttespillere og dursj og inneplass for å sove.
VIDERE: Neste lørdag (26 mai) går marsjen fra OPPDAL(ca kl 10). Du oppfordres om å delta. Ta med eget telt, sovepose og mat. Ta med sko, varme klær etc som du kan avstå. Afghanerne trengre alt for marsjen over fjellet.
UROPATRULJEN håper og tror at folkeopinionen vil bli vekket gjennom denne marsjen og at POLITIKERNE må våkne. De kan ikke SOVENDE sende unge gutter tilbake til krigen. De må ikke støtte seg på FN i AFGHANISTAN som sier at det er trygt å sende de tilbake til trygge områder ogTRYGGE LOMMER!?(Hva nå det betyr). Vi må ALLE bidra til at ASYLMARSJEN nytter.
Politikerne må lytte til FNs høykommisær, som sier at de ikke er trygt og som har understreket dette siden sultestreiken i fjor.
Det er ikke TRYGT i Afghanistan!
Afghanerne går fra Trondgheim til Oslo, langs pilegrimsleden, for at vi skal høre og gjøre noe:
De sier:IKKE SEND OSS TILBAKE TIL KRIGEN
Se: www.asylmarsj.no
|
top |
| 2007-05-16 18:01:46 |
STØTTE TIL ASYLMARSJEN |
Here is a link to the support from Mellomkirkelig råd and Kirkens Bymisjon: http://www.bymisjon.no/templates/Page____17881.aspx |
top |
| 2007-05-07 15:40:56 |
REISESTIPEND |
Berit Rusten har fått reisestipend fra Fond for utøvende Kunstnere(FFUK) for å studere KirstenLandrom Smith sitt arbeid med innvandrerteater i London (høst 2007) og Actors for Refugees´sitt arbeid i Australia (vår 2008). |
top |
| 2007-05-07 15:38:02 |
PUBLIKUMSRESPONS PÅ "INNVANDRERNES KARDEMOMME BY" |
PUBLIKUMSRESPONS PÅ "INNVANDRERNES KARDEMOMME BY"
Jeg må få takke dere for en utrolig flott forestilling!
Forestillingen fortjener å bli vist mange ganger til og for mange flere publikummere - i alle aldre. Hadde vært topp å fått forestillingen ut på barnehageturné med Rikskonsertene, for eksempel.
Lykke til videre med deres prosjekter. Dere er fantastiske ressurser i byen vår :-)
Hilsen Melina Røe og dattera Iris
Panter Tanter Produksjoner lar denne oppfordringen om at "Innvandrernes Kardemomme By" må få mulighet til å bli vist flere ganger, gå videre til ansvarlige for "Den kulturelle skolesekken", Olavsfestdagene(barneprogrammet),Transform osv
|
top |
| 2007-04-22 13:31:31 |
"INNVANDRERNES KARDEMOMME BY" |
Innvandrernes KARDEMOMME BY
Panter Tanter Produksjoner og Granskogen skole inviterer til ”Innvandrernes Kardemomme By”.
Tid: Torsdag 3. mai (kl 1300 og 1800)
Fredag 4. mai (kl 1300)
Lørdag 5. mai (kl 1400)
Dagforestillingene er for barnehager, skoler og andre interesserte, kveld og lørdag for alle!
Sted: Gamle Rådhussalen, Trondheim Folkebibliotek
Målgruppe: 5-9 år, og alle ellers som måtte være interessert.
Billetter: kr 50-uansett alder
Bestilling: tlf 73535656 eller ved inngang
Om Innvandrernes Kardemomme By:
Torbjørn Egners ”Folk og røvere i Kardemomme By” er ikonet på norsk og hvitt teater for barn.
Kardemomme By-tenkningen avspeiler ikke det mangfoldet som preger befolkningen i Norge i dag.
”Innvandrernes Kardemomme By” er relativt likt originalen. Men i motsetning til for OSS, ligger ikke melodiene, tekstene og forløpet som en refleks hos aktørene. Det koster mange, mange timers arbeid å lære en norsk setning med riktig uttale. Og melodilinjene og rytmene som for OSS er banalt enkle, er ofte fremmede for DEM.
Om aktørene
Alle aktørene i ”Innvandrernes Kardemomme By” er/har vært asylsøkere, bortsett fra tre ungdommer som er tilknyttet Granskogen Skole.
Situasjonen for aktørene er slik:
Fire har fått NEI fra UDI, og risikerer å bli sendt tilbake fra det landet de med gode grunner har flyktet fra.
En av aktørene har med mann og barn, bodd på asylmottak i nesten tre år, uten å høre noe fra UDI.
En aktør bodde seks år i asylmottak før hun fikk positivt svar.
En rømte fra sitt hjemland og bodde flere år som flyktning mens hun jobbet med teater, før hun kom til Norge.
Fire andre aktører er redd for å bli sendt til krigssonen i Irak og Afghanistan, en til det fundamentalistiske Iran.
Disse er med: Azizi fra Niger, Fatema, Mohammed Torbati og Mojtaba fra Iran, Ghani og Jilani fra Afghanistan, Sophie fra Liberia, Muna fra Etiopia, Pavla fra Russland, Shazia fra Pakistan, Khalaf og Khalaf fra Irak, Joakim, Gardar og Kenneth fra Norge.
Manusbearbeidelse: Berit Rusten
Instruktører: Berit Rusten og Kari Hustad
Lys, lyd: Jalle og Jakob
Støttet av Trondheim Kommune og Granskogen skole
Delvis subsidiert av Trondheim Folkebibliotek.
Se også www.pantertanter.com
|
top |
| 2007-03-19 09:58:53 |
Kommentar til Adresseavisens kritikk av "Tahirih-kvinnestemmer fra Iran" |
Panter Tanter Produksjoner og publikum fortjenere anmeldelser som
følger vanlig presseetikk og som er oppjustert ut i fra aktuell
estetikk.
Om å flagge et SUBJEKTIVT ståsted:
Frida Holstein Gullestad har anmeldt flere av Panter Tanter
Produksjoner sine prosjekt.
Panter Tanter Produksjoner får stadig henvendelser fra publikum som
har sett de samme iscenesettelser som Frida anmelder og som stiller
spørsmålstegn ved hennes utgangspunkt for anmeldelse.
De lurer på om Frida har noe personlig i mot Panter Tanter Produksjoner.
Publikumsrespons:
Videokunstner Sabina Jacobsson:
"Jag har läst artikeln som Frida har skrivit. /.../ Synd att hon inte
klarar av att ha ett mer objektivt öga och våga se och skriva om
ärligheten i denna föreställningen. Trist"!
En kvinne skriver:
"Det var en fantastisk forestilling i går kveld. /.../ en imponerende
jobb med et tragisk emne. Det skal bli lenge før synet på netthinnen
av de steinede kvinnene kommer bort. En del av de islamske regimene
har nok hardnet grepet i det siste.
Takk for en utrolig happening i går på Stillverk 1."
Regikonsulent Kari Hustad skriver:
"Jeg har møtt folk fra forskjellige ståsteder som har sett Tahirih.
De har vært forbausende enstemmig i sin mening om stykket: Sterkt,
viktig, bør spilles mye mer".
Kritikken Frida presenterer kan tyde på at hun ikke er i stand til å
lese en forestilling av Panter Tanter Produksjoner uhildet. Dette er
i tilfelle ikke bra presseetisk, Om man pr. definisjon IKKE liker en
scenekunstgruppes estetikk, bør vel dette flagges som et tydelig
utgangspunkt og subjektive ståsted.... av hensyn til Panter Tanter
Produksjoner og av hensyn til leserne.
Om å presentere noe som en SANNHET, uten å ha undersøkt:
Frida Holstein Gullestad snakker aldri med Panter Tanter før eller
etter en forestilling. Dette er muligens et prinsipp.
Men, da bør hun heller ikke skrive saker som hun ikke kan vite noe om
bare ved å overvære en forestilling.
I kritikken skriver Frida:
"Denne gangen har regikonsulent Kate Pendry hatt en uke på å mykne
tantene - til fordel for en litt mere dempet og visuell, men forsatt
slagordpreget feministisk kritikk av regimet i Iran".
Hvilket grunnlag har Frida for å skrive dette?
Kate Pendry kom søndag før forestilling (en uke før). Etter en
visning av produktet vi hadde skapt til da, der Kari Hustad fra
Panter Tanter hadde vært regikonsulent, sa Kate Pendry, (som gråt ved
første gjennomsyn, fordi hun syntes iscenesettelsen var sterk):
"Jeg er imponert over det dere har skapt. Dramaturgien er super,
materialet er så sterkt og jeg kommer fra Oslo og blir inspiret og
imponert over at dere her i Trondheim tør å lage et slikt produkt.
Min oppgave er et privilegium, jeg skal bare polere på noen
overganger. Forestillingen er allerede så godt som ferdig".
Det bør vel også presieres at alt det visuelle allerede var på
plass. Det være seg de to objektene Inger Brattvold har skapt (slør
og alter som sto nede), plassering av TV og hvite figurer bak (Berit
Rusten), kostymene (Berit Rusten), projeksjon av animerte figurer
rett på sort vegg (Berit Rusten), valg av spillestedet,Stillverk 1
(Berit Rusten), video på små skjermer i foyeren "Barbie" av Galina
Aspenberg etc etc.
Siri Kvitvik som var visuell konsulent applauderte alt og hadde lite
å tilføye på det visuelle.
Frida gir, fordi hun ikke har undersøkt eller fordi hun ikke kan gi
Panter Tanter ære, Kate Pendry honnør for noe som faktisk er Panter
Tanter Produksjoner og andre kunstnere sitt verk. Hvorfor?
Panter Tanter Produksjoner vil understrekes at Kate Pendry gjorde
en strålende jobb, både med å "polere" det så godt som ferdige
verket, gjøre Leyla Jashidivands rolle tydelig. Hun (med assistanse
avSabina Jacobsson) instruere med rolig hånd Berit Rusten, Leyla
Jamshidivand og tekniker Jan Morten Sandvik i en performativ regi,
da AIM trakk seg på premieredagen.
Om å gi velfortjent honnør for å takle en krisesitusjon:
Frida var til stede på premieren.
Følgende ble informerte fra scenen:
"1 og 2 MARS 2007 KRIGKASTET EN TV-STASJON I IRAN AT EN FORESTILLING
OM IRANSKE KVINNER BLE ISCENESATT PÅ ET TEATER I NORGE. Dette
resulterte i at angsten for regimet i Iran grep tak seg i de to
aktørene i iscenesettelsen som har tilknytning til Iran. AIM (anonym
iransk mann) valgte å trekke seg fra en forestilling som kritiserer
regimet, fem timer før premiere 3 mars 2007. Han trakk seg på grunn
av angsten for regimets "lange øyne og armer". Leyla, vår sanger og
musiker, er fortsatt her.
Panter Tanter ønsker å understreke at ALL kritikk av det iranske
regimet settes på Panter Tanter sin regning og at det er Panter
Tanter som står ansvarlig for alt som formidles".
At en aktør forlater forestillingen fem timer før en premiere og at
de gjenværende aktørene, med sterkt støtte fra Kate Pendry og Sabina
Jacobsson likevel gjennomfører med stil, er en bragd, uansett om man
liker det kunstneriske produktet eller ikke.
Panter Tanter gjør "Tahirh- kvinnestemmer fra Iran" på Norges minste
scene og i en ikkeinstitusjonell setting. Å ikke nevne med et ord at
det i seg selv er en imponerende bragd å gjennomføre en premiere på
de premisser som forelå, sier kanskje noe om hvor lite Frida er
villig til å kredittere Panter Tanter for noe som helst.
Panter Tanter Produksjoner sine iscenesettelser skaper ikke
refleksjoner hos Frida Holstein Gullestad:
Frida skriver:
"Men på tross av gode grep underveis, oppleves helheten som
slagordpreget og lite egnet til å skape refleksjon".
Denne uttalelsen sier noe om anmelderen, mere om iscenesettelsen
Panter Tanter presenterte på Stillverk 1.
Panter Tanter viser som en avslutning på iscenesettelsen et
videoopptak av en situasjon der kvinner blir steinet.
For publikum var dette nesten ikke til å bære, og mange gråt på dette
punkt i forestillingen. Mange var svært berørt.
Panter Tanter valgte dette grepet for å konfronterre oss alle med at
dette foregår i dag og vi kan ikke lukke øynene.
Kate Pendry applauderte dette grepet sterk og mente at
"steiningsscenen" satte alt annet materiale i iscenesettelsen i
perspektiv.
Flere publikummere var immigranter fra Iran, som har bodd i Norge i
mange år. De sa: Dette var vakkert og fantastisk. Vi som har vært så
lenge borte, vet ikke lengre hva som skjer i vårt hjemland.
Forestillingen ga oss mye informasjon og mange nye tanker.
At noen tør å kritisere det despotiske regimet i Iran er svært modig".
Bahaier, som er nært knyttet til historien om Tahirih, ga respons som:
"Tusen takk for at dere gjennomfører dette. Dette var vakkert og
viktig".
Panter Tanter Produksjoner og publikum har lært mye NYTT (i
motsetning til Frida) om hvordan det iranske regimet sprer angst
også hos iranerne som har bodd i Norge i 10-20 - 30 år. Panter
Tanter har lært noe om hvordan angsten for et regime man har
flyktet fra, LAMMER. Da AIM trakk seg 6 timer før premiere, ble
dette skrevet inn på et metaplan i iscenesettelsen og publikum leste
dette inn med stor innlevelse.
Da NRK og Kulturnytt tok tak i akkurat dette 7 og 8 mars, var dette
NYHETSSTOFF.
En iransk lege som ble intervjuet i kulturnyy/NRK sa 8 mars:
"Regimet i Iran ønsker å spre angst. Det er utrulig bra at Panter
Tanter Produksjoner ikke lar seg lamme av angsten, men gjennomførte
denne iscenesettelsen".
Panter Tanter Produksjoner er stolt over å ha iscenesatt "Tahirih-
kvinnestemmer fra Iran", som kritiserer regimet i Iran.
Panter Tanter Produksjoner har fått opplysning om at deler av
forestillingen (sannsynligvis tatt opp på mobil, uten Panter Tanter
Produksjoner sin viten eller godkjennelse) ble kringkastet på
motstandsbevegelsens TV- stasjon 6 og 7 mars.
Vi vet at mange av de 50 000 kvinnene som demonstrerte mot regimet 8
mars, hadde sett eller hatt hørt om "Tahirih-kvinnestemmer fra
Iran", som ble satt opp på Norges minste teater og at de var
inspiret av dette.
Dette sier noe om Panter Tanter Produksjoner og "Tahirih-
kvinnestemmer fra Iran", om kraften i et kunstverk og om
konsekvensen av en relasjonell estetikk , som Frida Holstein
Gullestad tydeligvis ikke liker/ønsker å forholde seg til.
Hjertlig Berit Rusten
|
top |
| 2007-01-03 14:53:05 |
TAHIRIH - IRANSKE KVINNESTEMMER |
Panter Tanter Produksjoner presenterer
«Tahirih- kvinnestemmer fra Iran»
Spilleperiode 3- 8 mars 2007.
Lørdag 3. mars og søndag 4. mars kl. 2000.
Alle hverdager kl. 1300 og kl. 2000.
Spillested: Norges minste teaterscene, Stillverk 1 (Teater Visuell).
Man følger vegen parallelt med jernbanelinjen mot Oslo ca 5 min fra Trondheim Sentralbane Stasjon.
Utgangspunktet for «Tahirih- kvinnestemmer fra Iran» er fortellingen om Tahirih. Allerede på 1800-tallet talte hun mullahene midt i mot.
Hun led martyrdøden i 1852. Hun ropte ut: You can kill me as soon as you like but you cannot stop the emancipation of women!
Hennes historie blir iscenesatt inspirert av et gammelt orgninalmanus av Isabel Grinevskaia.
En video av Sabina Jacobsson kommuniserer kvinnestemmer fra Iran anno 2007. I dagens Iran erfarer kvinner noe av det samme som Táhirih. Om de setter seg opp mot mullahene, om de viser sitt ansikt uten slør, om de krever religions og ytringsfrihet, risikerer også dagens kvinner å lide martyrdøden.
Aktører:
Leyla Jamshidivarid (musiker), AIM/Anonym Iransk Mann(performanceartist), Berit Rusten(ide, manus, video og scenekunstner), Sabina Jacobsson (video), Kari Hustad (regikonsulent og på video), Sissel Horghagen (på video), Kate Pendry (regikonsulent), Inger Brattvold (visuelle objekter), Siri Kvitvik (visuell konsulent), Jan Morten Sandvik(tekniker), Irinia Baumeyer (manusoversetter).
En ressusgruppe med iranere har deltatt med innspill og informasjon i prosessen.
Et pedagogisk pakketilbud:
Marjane Satrapi, en iransk kvinne som bor i exil i Paris, har laget cartoonboka «Persepolis». Noen av kapitlene i denne boken går spesifikt på kvinnenes situasjon i Iran, relatert til bl.annet bruk av hijab. Skoleklasser og grupper som ønsker å oppleve «Tahirih- kvinnestemmer fra Iran», kan på bestilling få tilsendt relevante kapitler i boka.
BILLETTBESTILLING MÅ GJØRES I GOD TID, da STILLVERK 1 kun tar 26 publikummer pr gang.
Billettpris: 100/80
Tel: 73535656
Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for Lyd og Bilde, Fond for utøvende kunstnere, Trondheim Kommune og Fritt ord.
|
top |
| 2006-12-13 11:59:07 |
KRITIKKENS KNIVER |
Trondheim 13/12 2006
Panter Tanter Produksjoner
Tel: 73535656
Mail:beritru@frisurf.no
«Kritikkens kniver»
Panter Tanter Produksjoner beklager at Adresseavisen lar en anmeldelse som den Frida Gullestad gjorde av «Urbane Cowboyer» 4/12 2006, komme på trykk. Panter Tanter Produksjoner setter pris på kritikk (også negativ) om den har en dialogisk innretting. Den kritikken Panter Tanter her vil kommentere, fungerer destruktivt på aktørene, på Panter Tanter som scenekunstgruppe og på publikum.
Panter Tanter Produksjoner kommenterer herved anmeldelsen, påpeker feil og drøfter anmelderens lesemåte.
Panter Tanter har i sin pressemelding følgende definisjon av URBANE COWBOYER. Definisjonen ble presisert av Tantene i løpet av performancen:
Gruppen er fleksibel
Lever tett på byen og «asfalten»
Gruppen kjemper for å overleve.
De er SURVIVORS/de som overlever
I anmeldelsen omtales de urbane cowboyer kun som bostedsløse. Dette er feil, ut i fra den definisjonen Panter Tanter bruker.
I anmeldelsen påståes det at målene Panter Tanter har med «Urbane Cowboyer», ikke blir nådd. Mål som å skape forståelse for de urbane cowboyer og at de urbane cowboyer skal bli hørt.
I neste avsnitt står følgende:
Gjestene som Panter Tanter hadde invitert til å iscenesette seg selv , skal ha all ære for at de stilte opp. De fortalte om vanskelige familieforhold etc.
Er ikke dette å gi de urbane cowboyer et rom? Hørte anmelderen ikke de urbane cowboyer da de fortalte?
Fikk ikke anmelderen en forståelse for de som stilte opp?
Hvor ofte har anmelderen ellers erfart at ubane cowboyer kommer til ordet med den fortellingen de ønsker å formidle?
Videre sies det om gjestene som stilte opp:
Disse menneskene gjorde noe svært modig ved å stå frem på den måten de gjorde.
Det er på sin plass å gi gjestene ære og ros og gjestene var svært modige.
Mange andre urbane cowboyer PanterTanter traff, hadde ikke nerver til å stille opp. Noen trakk seg på premieredagen av samme grunn.
Et paradoks i vårt samfunn er at de urbane cowboyer, hvis stemmer burde blitt hørt, ofte må ha hjelp for å finne en form slik at deres stemmer virkelig kommer frem. Hvem støtter dem i dette? Kommer stemmene automatisk?
Panter Tanter Produksjoner risikerte noe kunstnerisk, ved å gi rom for de urbane cowboyer.
Mange av de urbane cowboyer har ikke samme tilgang til verbalitet og media som f.eks anmelderen.
Panter Tanter arbeidet mye med hver enkelt urban cowboy (gjest), for å gi de et estetisk språk som gjorde at de kunne stå frem slik de gjorde. Å ikke se det arbeidet som ligger bak at gjestene står frem, kan tyde på manglende kunnskap om temaet anmelderen forholder seg til.
Mange fra publikum som jobber innen helse og sosial sektoren og andre med hjerte til de urbane cowboyer, uttrykte stor begeistring for hvordan Panter Tanter hadde arbeidet med sine gjester. Når anmelderen har et helt annen opplevelse, kan det kanskje ha sammenheng med mangende referanser når det gjelder urbane cowboyer?
Eller kan det være at anmelderen ikke åpnet opp for det som ble formidlet, men druknet i egne forventninger og formlesing?
I alle fall er spriket mellom anmelderens opplevelse og publikumsresponsen, stor.
Senere i anmeldelsen skriver anmelderen temmelig foraktelig om Panter Tanter sitt researcharbeid.
Vi vil presisere:
Resultatet av Panter Tanter sitt reseacharbeid var hele performancen. (Ikke dårlig lyd, billige pistoler eller pitch på hørespillet). Det var:
Gjestene som vi møtte på vår veg.
Det var alle som ikke stilte opp, men som vi fikk mye materiale fra.
Det var videoen fra det historiske bystyremøte, som var en tilfeldighet at Panter Tanter overvar, som en del av våre 24 timer på gata med 50 NOK i lomma. Panter Tanter understreket i presentasjonen av denne videoen, at vi så vidt fikk tatt opp kameraet på det bystyremøtet Hadde anmelderen spurt, hadde vi kunnet forklare at møte tilhørte alle de som hadde lidd overlast av barnevernet, og at vi ikke kunne bruke kameraet på profesjonelt vis, da vi ikke ville trenge oss på..
Ser ikke anmelderen at det er et scoop av Panter Tanter at vi faktisk har denne dokumentasjonen? Var det slik at anmelderen ikke hørte de historiske ord Rita Ottervik formildet på dette bystyremøtet?
Resultatet av researchen var en overheadfortelling om en svenske (som vi så anmelderen humret til).
Det var skikkelsen Bergtora Bekkvik, som er en usynliggjort varsler (whistleblower) fra Oslovegen Skole fra 50-tallet. (Hun er avbildet i anmeldelsen).
Det var et relativt selvironisk foredag, der Panter Tanter tok for seg FORDOMMER vi møter i oss selv.
Det var publikums mulighet til å knuse sin egen fordomsballong. (Benyttet anmelderen seg av den muligheten?)
Det var Dr. Bekken!
Det var Panter Tanter sin sang.
Det var et hørespill, med flere konkrete historier hentet fra researchmaterialet, som ble iscenesatt. Konkrete personerer ble representert og det er vanlig å skjule identitet med en stemme som er pitchet.
Det var selve stedet, Sommerstua ute og inne.
etc etc.
Det er det rart at anmelderen ikke tok seg tid til å snakke med gjestene (de urbane cowboyer) eller Panter Tanter eller publikum. (Det var ikke deadline som lå bak tidspresse, da anmelderen overvar Urbane Cowboyer på fredag og anmeldelsen kom mandag!)
«Urbane Cowboyer» ligger i et landskap som kan knyttes mot relasjonell estetikk. Her er prossess i forkant og effekt i nåtid og etterkant viktig. Både gjestene, brukere og ansatte på Sommerstua, publikum og Panter Tanter kunne fortalt anmelderen noe om hvor viktig og sterkt og utrulig det faktisk er at Panter Tanter klarte å stable «Urbane Cowboyer» opp og gå. Mange urbane cowboyer som ikke var aktører, men som så performancen, sa: Endelig er det noen kunstnere som ikke bruker sjablongene når de iscenesetter hva vi ønsker å formidle om oss selv, men som faktisk hjelper oss så vi får mulighet til å la våre stemmer bli hørt.
Om anmelderen hadde snakket med Panter Tanter hadde hun kanskje fått en forklaring på bruk av billige pistoler, cowboyhatter og overdrevne poseringer. Da hadde hun fått vite at iscenesettelse hadde en meget fleksibel dramaturgi, fordi gjestene er urbane cowboyer. Deres tilstedeværelse er fleksibel (hvem som var aktører varierte fra forestilling til forestilling) og Panter Tanter vurderte det som nødvendig med noen tydelige signalgrep. Dette var en del av det Panter Tanter kalte «Livets dramaturgi».
Panter Tanter ville også sagt følgende:
Iscenesettelsen tillot ikke en stram regi fordi PanterTanter ønsket å gi rom for den utfoldelse som de urbane cowboyer insisterte på.
PTP måtte legge bort deler av dramaturgien som var planlagt inn. Dette gjorde at det kunsteriske og det politiske ble mere oppløst, men dette er en del av den relasjonelle estetikkens konsekvens.
Vi har heller ikke hatt penger til å hyre noen på regi.
(Urbane Cowboyer hadde et budsjet på 1 % av gjeste-iscenesettelser som presenteres på Teaterhuset Avant Garden og 0,1 % av budsjettet på forestillinger på Trøndelag Teater, min anmerkning)
Vi har valgt å satse på at Urbane Cowboyer er en iscenesettelse som livet selv skriver , og at publikum vil oppleve og forstå dette.
(Fra rapport om Urbane Cowboyer)
Om anmelderen hadde snakket med Panter Tanter, hadde hun kanskje unngått å skrive direkte feilaktige saker som at Sommerstua er et sted for bostedsløse. Panter Tanter har skrevet om Sommerstua at vi valgte stedet fordi urbane cowboyer med ulik bakgrunn, befinner seg der og fordi det er der Støttegruppa Olsovegen skole, holder til.
Det kan virke som om anmelderen bare har konsentert seg om å finne noe å rakke ned på, og ikke har hatt noen åpninger for å se og lytte til hva som ble formildet.
Dette er det fatale, både ovenfor de Urbane Cowboyer og ovenfor Panter Tanter som har gjort et arbeid i forhold til de urbane cowboyer, som ikke er gjort siden Rebellteateret på 1980-tallet.
NB: Panter Tanter Produksjoner ønsker å forsette arbeidet med de urbane cowboyer og rendyrke konseptet ut fra erfaringer og det materiale Panter Tanter Produksjoner har samlet i løpet av 1,5 år researcharbeid.
URBANE COWBOYER VIL RI IGJEN (INN I
SOLOPPGANGEN).
For Panter Tanter Produksjoner
Berit Rusten
|
top |
| 2006-10-18 13:43:59 |
What are we waiting for? |
Berit Rusten sin video "What are we waiting for?" er tatt ut som en av filmene som skal vises på FEMMINA Internasjonale FILM festival ultimo oktober.
Videoen dokumenterer kunstutrykkene på 4. European Social Forum i Athen i Mai 2006. |
top |
| 2006-10-18 13:39:17 |
Geriljateateret MVPT "Hvor skal jeg plassere mor?" |
Geriljateateret MVPT gjennomførte 17/10 2006 stuntet "Hvor skal jeg plassere mor? på Rådhuset i Trondheim.
Adresseavisen skriver 18/ 10 2006:
"Ingen stille protest./.../ Høyres Frank Jenssen fikk teater i fanget da han inntok lunsjen i går. /..../Politikerne visste ingenting, ikke byråkratene heller. Men i går suste Geriljateateret inn på rådhuset med protester midt i matpakka./.../ Noen himler med øynene og visker "herregud", mens andre smyger seg unna. /.../Jeg er ikke helt enig i beskrivelsene deres. Men jeg synes dette var en grei påminnelse om at mye gjenstår i eldreomsorgen, selv om det har vært et satsningsområde for oss, sier Fagerbakke.
HER FØLGER TEKST PÅ ET MANIFEST, som Geriljateateret MVPT har utarbeidet og fått trykket (finasiert av privat lomme).
Vi oppforder politikere og folk i helsevesenet til å diskutere Manifestet og bidra til at det realiseres.
Geriljateateret MVPT
Manifest
«ELDRE-VERDIGHET»
Oktober 2006
Alle over 75 år hedres med en flott seremoni og innlemmes derved i «ELDRE-VERDIGHET».
Hver alder har sine behov for ritualer relatert til egenutvikling og samfunnsfunksjon.
«ELDRE-VERDIGHET» skal være et naturlig tilbud for alle over 75 år.
Konkrete eksempler på tilbud som man automatisk skal få:
1) TRYGGHETSALARM.
2) TAXI X antall pr. halvår, om man ikke fortsatt kjører bil.
3) Matlevering x antall ganger i uken etter behov og ønske.
4) Vask av hus minst en gang hver 14 dag.
5) Tilbud om hørselsapparat.
6) Tilbud om aktiviteter for eldre skal automatisk tilsendes de eldre og deres nærmeste foresatte.
7) Oversikt på alle tilbud som finnes i «ELDREPAKKEN» skal annonseres i ulike medier.
8) Alle over 75 år må sees som enkeltindivider, som trenger oppfølgelig ut fra sin unikhet.
Bakgrunn for at «ELDRE-VERDIGHET» skal være et naturlig tilbud for alle over 75 år.
I dag er det ikke naturlig for eldre å ta i mot hjelp fra det offentlige. Det oppleves ofte som et nederlag. Mange opplever at det går på ære og stolthet løs. Det er mange uoversiktelige og byråkratiske barrierer å bryte.
Eksempler:
Det er en kamp, ofte for de nærmeste, bare å introdusere f.eks TRYGGHETSALARM som et hjelpemiddel.
Mange eldre benytter seg ikke av aktivitetstilbud for ELDRE, før de er blitt så gamle og syke at det ikke er en naturlig del av deres liv.
I dag er det ingen felles dialogforum, slik at de eldre selv og de foresatte har innvirkning på utvikling av «ELDRE-VERDIGHET».
Det er svært lite ressurser som brukes for å synliggjøre tilbudene som finnes, i et KOLLEKTIVT ROM.
Hver enkelt familie må selv drive et detektivarbeid for å finne ut av det enorme byråkratiet rundt ELDREOMSORGEN.
I dag bruker man enorme ressurser på ELDRE som individuelle problem, i stedet for å se ELDRE-VERDIGHET som en del av livsløpet .
Fordeler:
Geriljateateret MVPT mener at et konsept der alle automatisk blir en del av «ELDRE-VERDIGHET» ved fylte 75 år, vil gi mange fordeler.
Man slipper det enorme byråkratiet som i dag er bundet opp til saksbehandling på søknad om hver eneste trygghetsalarm eller andre tilbud. (Møter med lege, forvaltningskontoret, sonen, skjema, behandlig av skjema etc ).
Man slipper at de eldre må brette ut sjelen og behovene sine for hvert naturlige tilbud de måtte ha bruk for.
Om dette blir en naturlig del av syklusen, vil å ta i mot «ELDRE-VERDIGHET» ikke lengere oppfattets som et «nederlag».
Om man ser på «ELDRE-VERDIGHET» som et samfunnstilbud og man organiserer ELDREOMSORGEN deretter, vil man i større grad kunne benytte DE ELDRE SELV og DE FORESATTE som en ressurs.
Alle over 75 år gies alternative tilbud til boform.
Å bli boende hjemme er IKKE alltid det beste tilbud for de ELDRE eller de nærmeste.
Tilbud utenfor hjemmet finnes knapt i dag.
I dag mangler hele registeret av mellomløsninger fra at man bor hjemme til at man havner på sykehjem.
Alt er basert på påstanden om at «de eldre bør bo hjemme så lenge som mulig!»
Manifestet foreslår:
Gjenoppretting av ALDERSHJEM, dvs at man får en plass på et hjem om man ønsker det.
Oppretting av aktive ELDREKOLLEKTIV. Her løftes ideen fra 70-tallet om at de eldre ikke skal plasseres som en pakke på en instistusjon.
På et kollektiv kan man bidra ut i fra de ressurser man har og fortsatt leve et aktvt liv.
Flere tilbud om «Retrett hjem», dvs at de eldre i perioder kan få en slags «pensjonatplass», med pleie og oppfølging.
Dagtilbud for de eldre må menneskeliggjøres og bygges ut.
Omsorgslønn for pårørende må innføres umiddelbart.
Møteplasser og aktiviteter, der ulike genrasjone kan hjelpe og inspirere hverandre, skal utvikles.
Bakgrunn for at «ELDRE-VERDIGHET» skal gi alle over 75 år alternative tilbud til boform.
Køene i dag er lange. Mange over 90 år venter på å få et alternativ botilbud. Ventelisten er på 1- 3 år!
Omsorgsboligene er dyre og en del av et markedsliberalistisk tilbud.
I dag legges alternative botilbud ned, f.eks Klosterbakken ALDERSHJEM. For hver nedlegging blir alternative botilbud redusert og ikke utviklet.
Fokus og faglig debatt legges ikke på alternative boformer i dag. Mange eldre og pårørende vil være interessert i en dialog på dette temaet.
Det må bli naturlig for ELDRE å tenke at de FORTJENER andre boformen i livets aftenstund,slik at de kan nyte denne perioden.
MANIFESTET vil bidra til å gi ELDRE det menneskeverd de fortjener.
Geriljateateret MVPT gjør oppmerksom på at begrepet menneskeverd ikke er verdigrunnlaget for den måten eldreomsorgen i dag er organisert på. Pr. i dag anvendes markedsliberalistisk tenking i organisering av ELDRETILBUD. De eldre defineres som KUNDER og alle «oppdrag» utføres ut i fra en bestillingsliste/ordreliste som kundebehandlerne (de som jobber i sektoren), krysser av for utført. Systemet resultere i ca 20-30 ulike personer skal besørge OMSORG for de eldre i en hjemmesituasjon i løpet av en uke. Besøkene berammes til 5 minutter. Systemet er utviklet fordi man primært ønsker «effektiv kundebehandling» og for at kundebehandlerne ikke skal knytte «menneskelige bånd» til de eldre.
Man forholder seg ikke til de eldre som mennesker i planleggingsterminologien.
Geriljateateret MVPT tror DETTE kanskje er den viktigste årsak til manglende tid og rom for «de varme hender» innen eldreomsorgen.
Dette Manifestet gies ut i forbindelse med Geriljateateret MVPT sitt stunt «Hvor skal jeg plassere mor?» på Rådhuset i Munkegt. 15 i Trondheim 17. okt kl 12-1315.
Geriljateateret MVPT vil gjerne delta i en videre dialog rundt Manifestet med det/ de partier og andre som måtte ønsket det. Profesjonelle kunstnere må brukes aktivt for å utvikle Trondheim til en by som ønsker fornyelse og kreativitet på alle områder, på menneskene i byen sine premisser.
Geriljateateret MVPT er et samarbeidsprosjekt mellom MAGNA VOX og PANTER TANTER Produksjoner.
Geriljateateret MVPT har gjennomført følgende stunt tidligere:
KULTURSKRANKEN på Aetat år 2000.
PRØV UTEN STØV rundt SOLURET (Olav Trygvassonsstatuen) år 2001.
FOLKETS POESI på Nordre og Bakklandet år 2002.
Hilsen Geriljateateret MVPT (MAGNA VOX OG PANTER TANTER Produksjoner)
Kontakt:
co Olav Trygvassonsgt. 5, 7011 Trondheim
MAGNA VOX Produksjoner: 90744495
PANTER TANTER Produksjoner: 73535656
Se forøvrig www.pantertanter.com
|
top |
| 2006-10-05 16:17:51 |
URBANE COWBOYER |
De som har lidd overgrep på Stavne skole og av barnevernet i Trondhjem, fikk oppreisning i Bystyret 28.september. Pantertanter var der for å gratulere. |
top |
| 2006-10-03 12:07:04 |
VIDEO MED AFGHANSKE ASYLSØKERE |
«Vi må ikke tåle den urett....... som ikke rammer oss selv»
er en video på 22 minutter. 6 stk som var involvert i de afghanske asylsøkernes sultestreik i mai/juni 2006 forteller om situasjonen sin.
Videoen tillater seg også å radbrekke aktører for en inhuman asylpoltikk sine strategier, gjennom leken animasjon.
Under sultestreiken var vi mange som våknet og stilte oss solidarisk med de sultestreikende.
Da sultestreiken ble avsluttet, følte vi lettelse.
NÅ SKULLE ALT BLI SÅ MYE BEDRE!
Men, Afghanistan er et land som herjes stadig mere av krig, samtidig sendes flere og flere tilbake til Afghanistan med tvang.
Hensikten med videoen er at den kan bli vist på vegger i byene, på
konferanser og seminarer og støtte-arrnangement, slik at
vi holder oss våkne
og ikke bare tåler så inderlig vel........
Hjertlig BeritRusten PanterTanter Produsjoner
se www.pantertanter.com
De som har som har bidratt på videoen, foruten Berit Rusten på ide, video og redigering, er :
Muhammed Farid, Golhossein Vanid, Shafir Muhammed Yasin, Zahir Hussaini, Masoud Muhammadi, Zahir Athari Grete Ulvesli og Eli Svendesen.
Videoen er produsert på ren idealisme og med et brennene ønsker om å gjøre noe som markerer motstand mot Bjarne Håkon Hanssens «Fremskrittspartiaktige» asylpolitikk
FOR BESTILLING, BRUK MAIL:beritru@frisurf.no
|
top |
| 2006-09-13 14:34:15 |
FRUEN FRA HAVET |
"Fruen fra Havet" av H. Ibsen, med Fruene fra Sjøbadet som aktører, ble en formidabel suksess. Iscenesettelsen ble iverksatt med assistanse fra Panter Tanter Pruduksjoner. Se forøvrig:http://ilikecurious.blogspot.com/ |
top |
| 2006-06-28 11:37:04 |
SING ALONG MED PANTER TANTER PRODUKSJONER |
SING ALONG med Panter Tanter Produksjoner
Ideen er:
Alle har lyst å synge!
Alle vil lære nye sanger!
Alle har sanger som det hadde vært fint å få frisket opp!
Alle har lyst til å møtes for å synge sammen!
Alle vil lære sanger som kan brukes i aktuelle situasjoner!
Panter Tanter Produksjoner inviterer til TO KVELDER med konseptet SING ALONG MED PANTER TANTER.
Panter Tanter Produksjoner (PTP) synger knall bra. PTP er gode på å få andre til å synge flott og sprenge grenser for sangutfoldelsen.
En SING ALONG kveld med Panter Tanter Produksjoner består av:
En minikonsert med Panter Tanter Produksjoner, Tigergutt Magnar Engen, Tigeronkel Stein Borgersen og utvalgte gjester.
En workshopdel, med stemmetrening og læring av utvalgte sanger (de PanterTanter Produksjoner har fremført).
En megakonsert, der alle er utøvere og ingen er tilskuere på de sangene man har fått i løpet av workshopen.
Onsdag 13 sept:
«Aktuelle arbeidersanger». Utvalgte gjester er LO TEATER TRUPP
Onsdag 20 sept:
«Etniske sanger og aktuelle solidaritetssanger. Utvalgte gjester er aktøreene fra forestillingen ZOOM INN.
Sted: Kafe Skuret på Fosenkaia. (Ta med godt med klær). Alle dager fra 20-22
Inngang: 50 NOK
|
top |
| 2006-04-11 12:08:56 |
"Intermezzo i Arbeiderklassen" |
En kunstnerisk fordypning i begrepet ARBEIDERKLASSEN
Utøvende og skapende kunstenere er invitert til å gi arbeiderklassen, den "ikke eksisterende" klassen, et nyansert og flertydig uttrykk.
"Intermezzo i arbeiderklassen" tilstreber å anvende kunstens mulighet til å gestalte en annen verden i hallene på nedlagte LIlleby Smelteverk i Trondheim. Dette er et sted for industri. Industri betyr opprinnelig virksomhet og parallellen til kunstproduksjonen er tydelig.
Göran Greier sier: Forsatt ansees det som mere eller mindre selvfølgelig at en arbeiderklasse ikke eksisterer lenger. /.../ Det spesielle med ordet arbeiderklasse er nemlig at det leder rett inn i samfunnets grunnleggende maktspørsmål.
Ide/Berit Rusten, Prosjektledere/Karstein Solli og Berit Rusten, Regikonsulent/Kjetil Skøyen, Produsent:/Berit Rusten, Video/Berit Rusten, Utøvende og skapende kunstnere/
KarsteinSolli Produksjoner ved KarsteinSolli, Panter Tanter Produksjoner ved Sissel Horghagen, Kari Hustad og Berit Rusten, Tigergutt /Magnar Engen og Tigeronkel/ Stein Borgersen, LO Teater Trupp ved Inger, Harald , Therese, Roald, Janina, May, Synnøve, Jon, Felix og Shereen Khachich på regi, Forfatterne/Lars Ove Seljestad og Marion Palmer, Skribent og tidligere leder for Hotell og Restuarant/Jens Hoel, Visuelle kunstnere/ Siri Kvitvik, Bjørg Nyjordet og Magnar Gilberg, RAP gruppa G.O.D.S med Erik og Trond, Idris Abdulaziz og Trondheim LYD
29, 30 april og 1 mai.
Alle dager kl 2000.
Billetter: 100 kr (Billettbestilling tel 73535656)
Sted: Nedlagte Lilleby Smelteverk/Trondheim
Buss nr 3 og 4 fra byen til stoppestedet Stiklestadvegen.Ta av til høyre (Stjørdalsvegen). Gå til du ser et skilt der det står Fesil og Lllleby Jern. Dette er den enkleste kjørerute for bilankomst.
HUSK: Klær som tåler skitt og er varme!
"Når tok du med venner til et nedlagt smelteverk sist?"
Støttet av Norsk Kulturråd, Fond for Lyd og Bilde, Fond for utøvende kunstnere, Trondheim Kommune og Norsk forfattersentrum
|
top |
|
|
